lørdag 22. oktober 2011

Etterlyst: De tause forskerne!

* Har det skjedd noe kriminelt?
- Hi, hi – nei, det er nærmest det motsatte. Det gjelder forskere som ikke har gjort noe.

* Javel, og hvem har da sendt ut denne etterlysningen? Politiet?
- Nei ikke akkurat det, men det er fra noen som ønsker å ha kontroll og trenger desperat hjelp.

* Er det klimaforskerne du tenker på?
- Klima og klima, nei jeg tror ikke det er dem det er snakk om her.

* Hvem etterlyser og hvorfor?
- Dette er mer enn underlig. Det er både paradoksalt, litt underholdende, samtidig svært tankevekkende, ja nesten komisk. Det finnes nemlig de som mener at det er en stor og vesentlig ubalanse i klimadebatten. Dette er først og fremst de selvoppnevnte klimaforskerne. De kan klima, de skal lyttes til, men de slipper visst nok ikke til. Motpolen her er skeptikerne. De uttaler seg, og det må de gjerne, men de skal ikke lyttes til. De tar visstnok for stor plass i ruta, får for mye plass og oppmerksomhet, ufortjent og på tvers av fagligheten.

* Ikke lyttes til, hvorfor det?
- I følge de som har etterlyst forskerne, så har ikke skeptikerne kompetanse på området. Ikke er de klimaforskere, ikke publiserer de klimaartikler jevnlig, og slett ikke i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Det er oftest eldre fagpersoner – mange av dem er tom pensjonerte vitenskapsmenn.

* Ja vel, men hva så?
- Jo, samtidig som skeptikerne ikke skal bli hørt, etterlyses forskere som skal delta i debatten, og være med gi sin stemme til IPCC.

* Jo, jo, - men det er vel klimaforskere som etterlyses?
- Det virker ikke slik. Det ropes på forskere i sin alminnelighet. Forskningsmiljøet blant klimaforskere i Norge er nok ikke større enn at de vet om hverandre. Det ville unektelig sett litt rart ut om denne etterlysningen ble annonsert i media, for åpen scene. Nei, dette er nok en henvendelse til det øvrige vitenskapelige personalet i Norge. Det er behov for medhjelpere og aktive støttespillere.

* Her er det noe jeg ikke forstår. Dette synes å være forskere fra helt andre områder enn klimafag, også annet enn realfag. Disse skal liksom være med i debatten. Men, har de kompetanse til det da? Så strenge krav klimaforskerne setter til relevant og faglig forsvarlig formidling, fyller vel den tradisjonelle forsker ikke det?
- Du har skjønt det viktigste. Naturligvis gjør de ikke det.

* Men hvorfor blir de etterlyst da? Dette er da lett gjennomskuelig?
- Det er taktikk, et retorisk grep. Se på enkelte støtteorganisasjoner i dag, her i Norge, som kjemper IPCCs sak. Det norske klimanettverket, Concerned Scientists og Klimastiftelsen. Det er enkelte medlemmer med relevant bakgrunn, for eksempel innen realfag, men langt de fleste er helt uten relevant bakgrunn vil jeg hevde. Uten å nevne navn, mener jeg dette gjelder filosofer, jurister statsvitere og humanister. Ja i tillegg til kunstnere og journalister. I følge de interne ”reglene” ville jo ikke en biolog heller bli lyttet til. Men etter min mening snakker vi da om et klimarelevant område, og slike personer skal ha sin fulle rett til å ytre se, og bli lyttet til, basert på det klimafaglige innholdet.

*Ja, dette virker jo ganske opplagt. Når jeg tenker på de mest profilerte skeptikere i dag, ja så dekker de astrofysikk, geologi, geokjemi, kjemi, biologi, statistikk, geografi og for ikke å snakke om oceanografi og meteorologi.
- Og en annen ting er jo at dersom skeptikerne har så mangelfulle kunnskaper om klimaspørsmål, så ville det nærmest være et ”barneskirenn” for en klimaforsker å møte til debatt. Og det er jo fare for at den ubalansen vil slå ut for den horde av forskere som skal utgjøre IPCCs hjelpkorps. Ja for skal det være noen grunn til å rope ”alle mann til pumpene”, må de jo forutsette at de skjønner seg litt på pumping! Men vi ser jo dette allerede i dag. Mange debattanter med høy røst tar IPCC for gitt, og snakker kun om konsekvenser, klimakriser og globale tiltak. Men, det er tross alt mekanismene bak klimaendringene som må debatteres. Det er her det er stor usikkerhet, manglende kunnskaper om naturlige klimafaktorer og manglende forståelse for et komplekst samspill. Og det er jo visse fundamentale trekk i debatten, som viser at alle ikke deltar i en vitenskapelig debatt. Miljø og klima blandes om hverandre, tilfeldige assosiasjoner blir sett på som kausale sammenhenger. Statistisk usikkerhet og sannsynlighet avgjøres ved håndsopprekking. Det siste jeg har hørt av en klimaforsker nå, er at det selvfølgelig ikke er prediksjoner av klimaet de driver med, gjennom modeller og Hockey-kølla. Det er et spørsmål om det er reelle prognoser. De snakker om at det er fremskrivinger. Det er det vi kalte ekstrapolering på Blindern. Hvis de nå benytter f. eks 1970 – 2000 som basis for den globale temperaturen, ja da skal det bli interessant å se ekstrapoleringen basert på 1990 – 2020, særlig ut fra at det ser ut til at temperaturen flater ut.

* Ja, og tenk hvordan det blir dersom den synker, slik enkelte nå spekulerer i.
- Nok for denne gangen, det skal bli interessant å følge med på resultatet av etterlysningen.