lørdag 27. desember 2014

MAN SKAL IKKE SKUE MANNEN PÅ ÅRENE!

Men det er nettopp det klimaforsker Bjørn Samset (Cicero) gjør. Han har oppdaget at det en aldersforskjell mellom de som tror på IPCC og de menneskeskapte klimaendringene, og de som mener at det naturen og spesielt sola som styrer og bestemmer klima. Hvor klimaforskerne har fått det vitenskapelig grunnlaget for sin påstand er et ikke mulig å finne. Det hele er hypotese, som først kan verifiseres i år 2100, da risikerer kloden at temperaturen har steget mer enn 2 grader etter førindustriell tid, noe som vil føre til klodens undergang, det oppstår en dødskrise som ikke er reverserbar. Dem om det!

Disse grublerier over aldersforskjellen har Bjørn H. Samset og Henrik H. Svensen skrevet et essay om, i Morgenbladet 26. juli 2013:

Seniorsaken


Og det er noe forunderlig introvert de kommer frem til i dette essayet.

Ingressen lyder:

«Det ligger en klima-avgrunn skjult i norsk akademia. Det er de gamle mot de unge, klimaskeptikere mot troende. En av grupperingene kommer til å styrte ned og bli borte. Vi vet hvilken, skriver Bjørn H. Samset og Henrik H. Svensen.»

Først og fremst at de eldre skeptikerne ikke har kunnskaper eller kompetanse til å uttale seg om klimaet og de endringer som vi er vitne til. Slike klimaendringer er riktignok ikke noe som er nytt av året, men de eldre (seniorene) har begrenset vitenskapelig kompetanse og erfaring til å vurdere et så komplekst og sammensatt fenomen. Mens derimot, de yngre klimaforskerne kan uttale seg om dette. Rett og slett fordi de har fått en kompetanse gjennom utdanning og forskning som setter dem i stand til å vurdere alle de fagområdene som influerer på klimaet. Og vi snakker om: kjemi, fysikk, astronomi, geologi, geokjemi, biologi, fysikk, geografi, oseanografi, hydrologi, statistikk, modellering og meteorologi. Og alle disse fagområdene dekkes av alle de unge klimaforskerne, rett og slett fordi har, etter Samset og Nielsens mening, en grundig utdanning og forskningsfaglig erfaring med alle fagene. De påstår at yngre forskere, og klimaforskere spesielt, har en tverrfaglig kompetanse som setter de i stand til å vurdere og konkludere innenfor dette konglomeratet av naturvitenskapelige fag og metoder.

Vel, dersom det var slik Samset og Nielsen hevder, ja da burde de være i stand til å være førsteforfatter på artikler innen alle disse feltene. Og det betviler jeg sterkt. Dette er en så urimelig faglig påstand, om egen faglig fortreffelighet at det vel nærmest grenser til narsissisme.

Det er mange oppsiktsvekkende vurderinger som gjøres av disse to "klimaforskerne", Samset og Svensen og jeg anbefaler leserne å lese gjennom det disse to "fagpersonene" får seg til å skrive.

Det hele går selvfølgelig ut på snakke ned vitenskapsfolk med årelang erfaring innen forskning, undervisning og veiledning på høyt nivå innenfor universitetssektoren. Jeg har ikke behov for å prøve å finne hvorfor de mener at skeptikere ikke kan uttale seg om klimaet, bare fordi de er eldre, med lang erfaring.

Og noe merkelig blir det, når forfatterne etterlyser at skeptikerne står frem og er mer synlige. Akkurat det kan jo høres ut som en selvmotsigelse, når en tar i betraktning deres avvisning av skeptikernes fulle rett til å uttale seg. Men nok om forfatternes selvmotsigelser. Men, i denne sammenhengen når de også sitt lavmål når det gjelder debattnivå. De skriver nemlig:

«Skeptikeren kommer gjerne til syne i uformelle situasjoner, og etter inntak av alkoholenheter.»

Dette sier mer enn nok om nivået til seniorforsker Bjørn Samset. Finnes det ingen grenser for hva klimaforskere kan bruke som omtale av de andre, de annerledestenkende? Bjørn Samset er den som oftest har uttalt seg om klimasaker fra Cicero de siste to år.


Skaper dette troverdighet for Cicero? Inngir dette tillit til Cicero?

torsdag 25. desember 2014

YTRINGSFRIHETEN TRUES AV NORSKE KLIMAFORSKERE

Dette innlegget har blitt slettet av redaktør Stian Bromark i Dagsavisen Nye Meninger, 22. desember 2014, med denne begrunnelsen:

«.. vi har slettet ditt siste innlegg, for brudd på våre retningslinjer, spesielt pkt. 3. Hvis det gjentar seg, blir du utestengt permanent.»

Her er pkt. 3 i retningslinjene:

«3. God debattskikk: Unngå personkarakteristikker, trakassering og sjikane. Sjekk så langt du kan at de fakta du presenterer er korrekte. Link gjerne til kilder. Bevisst spredning av usannheter tolereres ikke. Behandle meningsmotstanderne dine med respekt og unngå vulgær språkbruk. Ikke tillegg andre debattanter meninger de ikke har. Hold deg til saken og ikke avspor debatten. Unngå personangrep.  Skriv på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Gjentatt kommentering på egne innlegg med den åpenbare hensikt å blåse opp antall kommentarer tolereres ikke. Ved mistanke om dette eller klikkaksjoner for å få mange treff forbeholder Dagsavisen seg retten til å slette tråden. I alvorlige tilfeller kan brukere som benytter slike teknikker blokkeres fra forumet.»

Her er artikkelen som ikke passet Dagsavisen Nye meninger:

I min kommentar #12, i innlegget til Gunvor Solheim:


har jeg trukket frem et eksempel på ytringsknebling, forsøkt av Concerned Scientists (CS). En av de sentrale klimaforskerne i Norge, Rasmus Benestad, er med på den kampanjen CS satte i gang, men som endte i ingen ting. Bare skammen hos lederen Beate Sjåfjell og organisasjonen. Der finner vi Rasmus Benestad, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen sentralt i organisasjonen.

De som har fulgt med på debatten her på DNM har ikke kunnet unngå å merke alle de utspillene nettopp Rasmus Benestad har hatt, i forgjeves forsøk på å kneble spesielt tre sentrale klimarealister, Jan-Erik Solheim, Ole Humlum og Kjell Stordahl. De som har behov for kunnskaper om disse personenes vitenskapelige meritter, kan søke på Google.

Her er ytterligere ett eksempel på hvordan Rasmus Benestad går frem, når han skal sjikanere og stigmatisere folk som er uenig med ham i klimasaken. De nevnte tre har en rekke artikler i internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter med peer-review. I denne artikkelen på DNM:

Klimadebattens ‘svarte-Per’ skaper et dilemma

har Benestad et angrep på de høyt kvalifiserte vitenskapsmenn, som går utover alle anstendige grenser. Her sparer ikke Rasmus Benestad på kruttet, og angrepet er totalt blottet for vitenskapelig dannelse. Debatten etter denne artikkelen (på DNM) og noen oppfølgende artikler viser hvordan kritikken mot Rasmus Benestad har truffet en øm tå. Her er det bare å søke på Rasmus Benestad.

Med jevne mellomrom siden 2011 har Rasmus Benestad hatt slike artikler med personangrep og et underliggende krav om at Klimarealister bringes til taushet. Jeg vil trekke frem ytterligere ett eksempel på dette:

Trues den frie forskning?


For de som har fulgt Rasmus Benestads mantra gjennom flere år, helt fra 2007 på forskning.no, kan ikke ha unngått å registrere Rasmus Benestads helt særegne faglige debattform. At han tydeligvis føler seg truet er den siste artikkelen hans her på DNM et godt tegn på:

Real Change Maker?


Her innfører Rasmus Benestad en helt ny sjanger eller praksis når det gjelde anmeldelse av tekst og blogger. Han anmelder like godt seg selv! Om han er den rette, den mest habile, mest objektive til denne virksomheten kan det nok stilles spørsmål ved. Leserne får selv vurdere hva slags vendetta han driver med.

Når vi ser hvordan Rasmus Benestad prøver å båndlegge vitenskapsfolk, som i kraft høy av kompetanse og lang vitenskapelig erfaring, i høyt kvalifiserte stillinger ved universiteter, stiller kritiske spørsmål til hele klimasaken, er det betryggende at ytringsfriheten her i landet er hjemlet ved lov (Ytringsfrihet bør finde sted). Rasmus Benestads oppførsel minner om holdninger en møter hos myndigheter i land vi ikke vil sammenlikne oss med. Har Benestad noen gang gjort seg tanker rundt den heldige situasjonen han er i, som lever i et land med ytringsfrihet, der han kan boltre seg i sjikaneangrep slik han gjør? Men, han kan jo ikke vente å kunne holde på slik uten å få motbør.
Hva er det han er redd for?

Og dessuten, en liten kuriositet. Når han bruker hele det siste innlegget til selvskryt av RealClimate, en blogg der han er deleier, så sier dette mye om hans syn på habilitet og objektivitet. Når hans motstandere viser til blogger, er det plutselig ikke relevant å henvise til blogger. Dette er virkelig underfundig, i og med at han selv til og med signerer artikler i tidsskrifter med «blogger».


Skjønn det den som kan.