Viser innlegg med etiketten Sjikane. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sjikane. Vis alle innlegg

lørdag 27. desember 2014

MAN SKAL IKKE SKUE MANNEN PÅ ÅRENE!

Men det er nettopp det klimaforsker Bjørn Samset (Cicero) gjør. Han har oppdaget at det en aldersforskjell mellom de som tror på IPCC og de menneskeskapte klimaendringene, og de som mener at det naturen og spesielt sola som styrer og bestemmer klima. Hvor klimaforskerne har fått det vitenskapelig grunnlaget for sin påstand er et ikke mulig å finne. Det hele er hypotese, som først kan verifiseres i år 2100, da risikerer kloden at temperaturen har steget mer enn 2 grader etter førindustriell tid, noe som vil føre til klodens undergang, det oppstår en dødskrise som ikke er reverserbar. Dem om det!

Disse grublerier over aldersforskjellen har Bjørn H. Samset og Henrik H. Svensen skrevet et essay om, i Morgenbladet 26. juli 2013:

Seniorsaken


Og det er noe forunderlig introvert de kommer frem til i dette essayet.

Ingressen lyder:

«Det ligger en klima-avgrunn skjult i norsk akademia. Det er de gamle mot de unge, klimaskeptikere mot troende. En av grupperingene kommer til å styrte ned og bli borte. Vi vet hvilken, skriver Bjørn H. Samset og Henrik H. Svensen.»

Først og fremst at de eldre skeptikerne ikke har kunnskaper eller kompetanse til å uttale seg om klimaet og de endringer som vi er vitne til. Slike klimaendringer er riktignok ikke noe som er nytt av året, men de eldre (seniorene) har begrenset vitenskapelig kompetanse og erfaring til å vurdere et så komplekst og sammensatt fenomen. Mens derimot, de yngre klimaforskerne kan uttale seg om dette. Rett og slett fordi de har fått en kompetanse gjennom utdanning og forskning som setter dem i stand til å vurdere alle de fagområdene som influerer på klimaet. Og vi snakker om: kjemi, fysikk, astronomi, geologi, geokjemi, biologi, fysikk, geografi, oseanografi, hydrologi, statistikk, modellering og meteorologi. Og alle disse fagområdene dekkes av alle de unge klimaforskerne, rett og slett fordi har, etter Samset og Nielsens mening, en grundig utdanning og forskningsfaglig erfaring med alle fagene. De påstår at yngre forskere, og klimaforskere spesielt, har en tverrfaglig kompetanse som setter de i stand til å vurdere og konkludere innenfor dette konglomeratet av naturvitenskapelige fag og metoder.

Vel, dersom det var slik Samset og Nielsen hevder, ja da burde de være i stand til å være førsteforfatter på artikler innen alle disse feltene. Og det betviler jeg sterkt. Dette er en så urimelig faglig påstand, om egen faglig fortreffelighet at det vel nærmest grenser til narsissisme.

Det er mange oppsiktsvekkende vurderinger som gjøres av disse to "klimaforskerne", Samset og Svensen og jeg anbefaler leserne å lese gjennom det disse to "fagpersonene" får seg til å skrive.

Det hele går selvfølgelig ut på snakke ned vitenskapsfolk med årelang erfaring innen forskning, undervisning og veiledning på høyt nivå innenfor universitetssektoren. Jeg har ikke behov for å prøve å finne hvorfor de mener at skeptikere ikke kan uttale seg om klimaet, bare fordi de er eldre, med lang erfaring.

Og noe merkelig blir det, når forfatterne etterlyser at skeptikerne står frem og er mer synlige. Akkurat det kan jo høres ut som en selvmotsigelse, når en tar i betraktning deres avvisning av skeptikernes fulle rett til å uttale seg. Men nok om forfatternes selvmotsigelser. Men, i denne sammenhengen når de også sitt lavmål når det gjelder debattnivå. De skriver nemlig:

«Skeptikeren kommer gjerne til syne i uformelle situasjoner, og etter inntak av alkoholenheter.»

Dette sier mer enn nok om nivået til seniorforsker Bjørn Samset. Finnes det ingen grenser for hva klimaforskere kan bruke som omtale av de andre, de annerledestenkende? Bjørn Samset er den som oftest har uttalt seg om klimasaker fra Cicero de siste to år.


Skaper dette troverdighet for Cicero? Inngir dette tillit til Cicero?

torsdag 25. desember 2014

YTRINGSFRIHETEN TRUES AV NORSKE KLIMAFORSKERE

Dette innlegget har blitt slettet av redaktør Stian Bromark i Dagsavisen Nye Meninger, 22. desember 2014, med denne begrunnelsen:

«.. vi har slettet ditt siste innlegg, for brudd på våre retningslinjer, spesielt pkt. 3. Hvis det gjentar seg, blir du utestengt permanent.»

Her er pkt. 3 i retningslinjene:

«3. God debattskikk: Unngå personkarakteristikker, trakassering og sjikane. Sjekk så langt du kan at de fakta du presenterer er korrekte. Link gjerne til kilder. Bevisst spredning av usannheter tolereres ikke. Behandle meningsmotstanderne dine med respekt og unngå vulgær språkbruk. Ikke tillegg andre debattanter meninger de ikke har. Hold deg til saken og ikke avspor debatten. Unngå personangrep.  Skriv på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Gjentatt kommentering på egne innlegg med den åpenbare hensikt å blåse opp antall kommentarer tolereres ikke. Ved mistanke om dette eller klikkaksjoner for å få mange treff forbeholder Dagsavisen seg retten til å slette tråden. I alvorlige tilfeller kan brukere som benytter slike teknikker blokkeres fra forumet.»

Her er artikkelen som ikke passet Dagsavisen Nye meninger:

I min kommentar #12, i innlegget til Gunvor Solheim:


har jeg trukket frem et eksempel på ytringsknebling, forsøkt av Concerned Scientists (CS). En av de sentrale klimaforskerne i Norge, Rasmus Benestad, er med på den kampanjen CS satte i gang, men som endte i ingen ting. Bare skammen hos lederen Beate Sjåfjell og organisasjonen. Der finner vi Rasmus Benestad, Arne Johan Vetlesen og Dag Hessen sentralt i organisasjonen.

De som har fulgt med på debatten her på DNM har ikke kunnet unngå å merke alle de utspillene nettopp Rasmus Benestad har hatt, i forgjeves forsøk på å kneble spesielt tre sentrale klimarealister, Jan-Erik Solheim, Ole Humlum og Kjell Stordahl. De som har behov for kunnskaper om disse personenes vitenskapelige meritter, kan søke på Google.

Her er ytterligere ett eksempel på hvordan Rasmus Benestad går frem, når han skal sjikanere og stigmatisere folk som er uenig med ham i klimasaken. De nevnte tre har en rekke artikler i internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter med peer-review. I denne artikkelen på DNM:

Klimadebattens ‘svarte-Per’ skaper et dilemma

har Benestad et angrep på de høyt kvalifiserte vitenskapsmenn, som går utover alle anstendige grenser. Her sparer ikke Rasmus Benestad på kruttet, og angrepet er totalt blottet for vitenskapelig dannelse. Debatten etter denne artikkelen (på DNM) og noen oppfølgende artikler viser hvordan kritikken mot Rasmus Benestad har truffet en øm tå. Her er det bare å søke på Rasmus Benestad.

Med jevne mellomrom siden 2011 har Rasmus Benestad hatt slike artikler med personangrep og et underliggende krav om at Klimarealister bringes til taushet. Jeg vil trekke frem ytterligere ett eksempel på dette:

Trues den frie forskning?


For de som har fulgt Rasmus Benestads mantra gjennom flere år, helt fra 2007 på forskning.no, kan ikke ha unngått å registrere Rasmus Benestads helt særegne faglige debattform. At han tydeligvis føler seg truet er den siste artikkelen hans her på DNM et godt tegn på:

Real Change Maker?


Her innfører Rasmus Benestad en helt ny sjanger eller praksis når det gjelde anmeldelse av tekst og blogger. Han anmelder like godt seg selv! Om han er den rette, den mest habile, mest objektive til denne virksomheten kan det nok stilles spørsmål ved. Leserne får selv vurdere hva slags vendetta han driver med.

Når vi ser hvordan Rasmus Benestad prøver å båndlegge vitenskapsfolk, som i kraft høy av kompetanse og lang vitenskapelig erfaring, i høyt kvalifiserte stillinger ved universiteter, stiller kritiske spørsmål til hele klimasaken, er det betryggende at ytringsfriheten her i landet er hjemlet ved lov (Ytringsfrihet bør finde sted). Rasmus Benestads oppførsel minner om holdninger en møter hos myndigheter i land vi ikke vil sammenlikne oss med. Har Benestad noen gang gjort seg tanker rundt den heldige situasjonen han er i, som lever i et land med ytringsfrihet, der han kan boltre seg i sjikaneangrep slik han gjør? Men, han kan jo ikke vente å kunne holde på slik uten å få motbør.
Hva er det han er redd for?

Og dessuten, en liten kuriositet. Når han bruker hele det siste innlegget til selvskryt av RealClimate, en blogg der han er deleier, så sier dette mye om hans syn på habilitet og objektivitet. Når hans motstandere viser til blogger, er det plutselig ikke relevant å henvise til blogger. Dette er virkelig underfundig, i og med at han selv til og med signerer artikler i tidsskrifter med «blogger».


Skjønn det den som kan.

mandag 5. desember 2011

Tuppen og Storebror!

* Er det ny sang på gang?

- Ja, på en måte. Her er sangen. Det er nye aktører, men innholdet dreier seg om det samme – forsøk på maktbruk, dvs. egentlig maktmisbruk: Jeg bestemmer over deg.

* Det der var da en litt dypsindig, sosiologisk analyse av en uskyldig barnesang. Hvem er det forresten som har laget den?

- En liten overraskelse, den ble skrevet av Wilhelm Dybwad og fremført på Chat Noir. Revysang, det innebærer en viss sosial snert.

* Vel, til saken, er det noen som ikke vil leke sammen?

- Ja, men denne gangen er det rått parti, Storebror mot Tuppen.

* Ok, how come?

- Direktøren i Klif, Ellen Hambro, har kastet seg inn i Klimadebatten mot skeptikerne, de som er uenig i IPCC’s doktriner. Nok en gang er det sjikane, nå fra Direktøren, nemlig at skeptikerne er ufaglærte, og gjør dette bare på trass. Jeg må nesten referere det hun skriver i Morgenbladet:

”Det forunderlige er at en gruppe mennesker bruker masse tid og krefter på å prøve å undergrave det verdens beste forskere innen klimavitenskapen er enige om, og de gjør det de kan for å forhindre at tiltak for å redusere uslipp av CO2 blir satt i verk”.

Dette er en mistroenhet som jeg trodde statlige Direktører ville holde for seg selv. Dette er en særdeles grov beskyldning. Det dreier seg om vitenskapsmenn med lang erfaring og høy kompetanse innen sine klimarelaterte fag. Vi snakker om fag som: astronomi, kjemi, fysisk geografi, geokjemi, statistikk, dessuten er det personer med gode kunnskaper i modellering. Og det er jo slett ingen enighet i klimasaken ennå.

* Jeg tror nesten ikke det jeg hører. Hadde dette vært en faglg institusjon hadde det jo vært greit. Men dette er en byråkratisk legmann, som velger å fronte vitenskapen. Hva med etatens rådgivere?

- Det samme tenker jeg. Det lukter nesten litt av Orwells 1984. Det er grov sjikane, men det er jo ikke første gang. Nå har dette blitt fremført så mange ganger, at det snart har gått ut på dato. Debatten burde legges i et annet spor, tross alt, skeptikerne flirer av denne litt hjelpeløse vinklingen. Og, jeg tror det er tilhengerne av IPCC som taper på slike utfall.

* By the way, det foregår noe i Durban. Har du nyheter derfra?

- Nei, derfra er det nærmest taust som graven. Men det kan vi diskutere neste gang, da er antakelig dette Kyoto-møte over. Resultatet sees i møte med spenning.

tirsdag 5. oktober 2010

Ikke mobb klimaskeptikerne!

Jaså, skal du være med i et protesttog?
-Ja det hadde kanskje ikke vært så dumt. Men nei, dette er en oppfølging fra forrige gang vi snakket sammen.

Det dreide seg da om vitenskapsfolk som ødelegger klimadebatten?
-Ja, Cicero hevder så, dvs. de slår alle skeptikere sammen i en haug, de er kjøpt og betalt av karbonindustrien, og er bare ute etter å ødelegge debatten.

Jeg henger ikke med, du må forklare.
-Jeg skjønner godt at du ikke henger med, for det Cicero hevder henger ikke på greip. Utgangspunktet deres er at tobakkskampen i 70-80 årene kan sammenliknes med klimakampen nå. I tobakkskampen var det vitenskapsfolk som var kjøpt og betalt av tobakksindustrien, for å motarbeide alt som var restriksjoner mot omsetning av tobakk. Dette var velkjent. Og nå hevder Ciceo det samme, om klimaskeptikerne nå. At de er kjøpt og betalt. Men dette er en uhyrlig påstand. De skjærer alle over en kam. De skiller ikke mellom norske og utenlandske skeptikere. Og Cicero (gjennom sin redaktør ToveKolset) er så feige at de oppgir ikke navn på de vitenskapere de har i tankene. Dette er nesten injurierende. Jeg vet om mange vitenskapsfolk i Norge, som stiller kritiske spørsmål til hele klimasaken, ut fra et faglig vitenskaplig utgangspunkt.

-Jeg er så enig så enig, dette er langt over streken.
Og en kan undre seg, hvilke deler av klimaspørsmålene er det ikke anledning til å kritisere, i følge Cicero? Og disse spørsmålene, sammen med det som ble tatt opp i forrige blogg, vil de altså ikke ha debatt om, i sitt eget blad KLIMA. De har nektet å ta inn et innlegg fra meg. Det er ille nok, synes jeg!

-Enig, det er tankevekkende at de avslår en åpen debatt om et kontroversielt spørsmål, som gjelder deres egen journalistikk. Cicero selv er jo stadig ute og kritiserer andre, de etterlyser en redelig og åpen debatt.

Ja, morsomt nok, innlegget ble tatt inn i Teknisk Ukeblad nr. 2010. Der er det til og med notert at Cicero avslo å trykke det. Takk til TU, som så poenget.

mandag 27. september 2010

CICERO tåler ikke kritikk!

Hva er det du er ute etter nå?
-CICERO er overhode ikke interessert i debatt om klimafaglige spørsmål. Det synes jeg er merkelig, til en forskningsinstitusjon å være, og som endog er plassert på Universitetet i Oslo.

Kan dette være riktig da, jeg synes stadig jeg ser direktøren i avisene?
-Det kan se ut som om direktøren har lett tilgang til enkelte medier, kanskje spesielt til Aftenposten. Men det er jo ikke tilstedeværelsen vi snakker om her, det er innholdet som er vesentlig. Og i mye av det som CICERO får anledning til å formidle i pressen oser det faktisk ikke så lite av kritikkvegring.

Er det noe spesielt du tenker på da?
-Ja det er det, men det er mest knyttet til CICEROs eget blad KLIMA i denne omgang. Der er det ikke lett å slippe til på debattsiden, med kritiske spørsmål til innholdet i bladet. Og det utgis altså av en forskningsinstitusjon!

Dette høres spesielt ut. Her må du ha egne erfaringer, ellers er det jo ikke så lett å vite om ting som det ikke står noe om?
-Selvfølgelig, det er jo det jeg har. Jeg har to graverende eksempler, der KLIMA har nektet å ta inn kritikk på debattsiden i bladet. Det ene dreier seg om den myten IPCC-tilhengerne prøver å plante i befolkningen, at klimakampen nå er like uren som tobakkskampen var på 70-80 tallet. Men, dette er fullstendig feil, eller som direktøren ville sagt – faktafeil på faktafeil.

Jo, men var det ikke en reell faglig krig den gangen, slik det er med klimaspørsmålet nå?
-Nei, og atter nei. Det høres ut til at du er et typisk eksempel på de som blir totalt feilaktig påvirket, dvs. indoktrinert av denne svertekampanjen til bl.a. CICERO. Og nå faktisk Regjeringen også. Det er alvorlig når myter og direkte feil sendes helt inn i det innerste kammeret i regjeringen, der bl.a. utenriksministeren sitter.

Ok, hva er så graverende?
-Jo, i sin leder i KLIMA nr. 2 2010, hevdes det at det var samme dokumentasjon på skader den gangen som nå. Altså at det var stor usikkerhet om skadevirkningen av tobakksrøyking i 70-80 årene. Men dette er fullstendig feil. Det var god dokumentasjon på lungeskader om følge av tobakksrøyking. Dokumentasjon kan finnes i utredningen til IARC (International Archive on Research on Cancer, fra 2004). Det var på det tidspunktet da Norge innførte forbud mot tobakkbakksreklame.
I klimasammenheng er det jo ganske drøyt da at CICERO hevder at dokumentasjon på skader er den samme for tobakk og klima. Det er jo ingen dokumentasjon på skader som følge av klimaendringer, spesielt ikke som skulle skyldes menneskelig påvirkning, gjennom utslipp av CO2. Dette er desinformasjon av verste skuffe.

Hvis dette er riktig, så er det da merkelig at CICERO går i en slik felle. Hvem har de som rådgivere?
-Rådgivere har jo ikke rådgivere! Og det stopper ikke med CICERO. I forbindelse med utdeling av Kavli-prisene for 2010, var det utenriksminister Jonas Gahr Støre som holdt innledningsforedraget. Og han dro den samme feilaktige historien. Likheten mellom tobakkskampen den gang og klimakampen nå. Støre har rådgivere. Hvem er de og hvor var de nå? Jeg lurer på om det er CICERO.

Men dette alene kan da ikke være grunnlag for å slå på stortromma slik du gjør? Dette går mest utover Støre selv og Regjeringen, i tillegg til CICERO?
-Nei da, for det har også med vitenskapsfolk eller skeptikerne å gjøre, som er såkalt kjøpt og betalt, og som bare er ute etter å ødelegge debatten. Men det må vi snakke om en annen gang, jeg må stikke.

mandag 7. september 2009

Ljugarbenken

* Du Trange, hvordan oppfatter du situasjonen rundt klimadebatten i Norge, spurte Svansen, en dag de satt på tilhengerbenken.
- Vel, skal jeg være helt ærlig synes jeg nok at kritikerne begynner å bli farlig nærgående. Det bringes jo stadig informasjon frem i media som svekker vår sak.

* Hva tenker du på da?
-Det stilles stadig mer og mer kritiske spørsmål om det menneskeskapte bidraget av CO2, på ca 5%. Kan det bety så mye som vi, tilhengerne, vil ha det til? Det pekes på at den globale temperaturen etter år 2000 ikke har steget, snarere gått ned. I den sammenheng har kritikerne overbukt Prestruds påpekning av at det har vært kjøligere de siste årene. Ministeren, Solkongen, har hatt noen sjikanerende utspill i media som virker mot sin hensikt. Sammenlikningen med Hitler og 2. verdenskrig, manglende tro på The Big Bang og metaforen med at jorda- var flat lenge etter at den avgjort var rund, ja det hjelper ikke vår sak.

* Nei og hvis vi tenker på at Gro Harlem Brundtland mente det er umoralsk å tvile på IPCC, og at Eva Joly nå senest synes det er helt uhyrlig at det er noen som tviler på det menneskeskapte ansvaret for klimaendringene, og faktisk hevder dette åpent, ja da kan det nok tenkes at vi begynner å få en dårlig sak.
- Ja, og i tillegg så stilles det spørsmål ved Al Gores motiver i klimakampen. Han skal visstnok ha aksjer i firmaer om tjener på karbon-fangst. Det har blitt stilt spørsmål på Capitol Hill. Og her hjemme er det noen som har pekt på at undervisningen om klima i ungdomsskolen er ren indoktrinering – basert på at klimaendringene er menneskeskapte. Dessuten er det noen som har ått snusen i det som ble gjort for å unngå noen referanser i siste hovedrapport. Og når et medlem av klimapanelet innrømmer åpent at hun mangler kjennskap til de feil som er gjort av Michael Mann om hockey-kølla, ja da er det mye om peker den veien høna sparker, for oss!

* Og jeg registrerer at flere og flere reagerer på alt snakket om dødelig trussel og raskere klimaendringer enn forutsatt. Når vi i tillegg tar med at skeptikerne i Norge blir mer og mer synlige i mediebildet og at vi ikke lenger kan basere oss på at de er få og uorganiserte, ja da er totalbildet at vi sliter litt akkurat nå.
- Og skal jeg være ærlig må jeg nok innrømm at disse mytene våre også er ute i hardt vær. Flere og flere setter spørsmålstegn ved de konstruksjonene. Og noen av disse kritiske spørsmålene er nok mer holdbare enn vi liker. F. eks. den som går på at temperaturen ikke stiger lenger.

* Ja, og dette med andelen menneskeskapt CO2 i atmosfæren er nok også i ferd med å bli en belastning. Jeg hører at det er flere blant oss som ikke liker den myten, at så lite CO2 skal bringe oss forbi The tipping point.
- Ja, og det er hel klart at innlegget til Sigbjørn Grønås på forskning.no tidlig i 2008, om at det måtte være noe feil med modellene til IPCC dersom det ikke kom ny temperaturrekord i god i før 2015, ja det var ikke akkurat en innertier for oss.

* Nei, og dessuten så har selvfølgelig motstanderne rett i at hersketeknikken, stigmatiseringen og sjikanen som florerte i perioden 2006 – 2008 i klimadebatten ikke var heldig. Jeg innser at vi må nok svi litt for det nå.
- Ok, men kan vi gjøre?

* Litt skremselspropaganda kan fjerne oppmerksomheten vekk fra alle kritiske spørsmål.
- Har du noen ideer?

* Vi lager et oppslag på at havet stiger, at Bryggen i Bergen kommer under vann, hvis vi ikke gjør noe med klimaet.
- Ja det ble jo litt røre sist vi snakket om økende havstand.

* Jeg tenker ut noe til neste i møte her på benken

Det de ikke så da de reiste seg, var at de hadde sittet på en Ljugarbenk.