Klimaborgen - I

Det råder fred og fordragelighet inne i Klimaborgen. Der inne er alle enige om at klimaendringene er menneskeskapte og at det er utslipp av den livsnødvendige gassen CO2 som er synderen og hovedårsaken til endringene. Dette har Kunnskapsrådet bestemt, etter mange og lange enighetsmøter: Den globale oppvarmingen pågår, den globale temperaturen stiger og det hele har humane årsaker. Inne i Klimaborgen er disse tesene slått opp på kirkedøren og kan også leses i ”NyttPåNytt”, som deles ut hver uke.

Og de som bor i Klimaborgen har all grunn til å være fornøyd. NPR (Norsk Pengeråd) har nettopp gitt Klimaborgen mer penger til videre tenkning. Det er bevilget masse midler til ”hvordan blir det?” og ”hva må vi gjøre?” Det passer Klimaborgen helt ypperlig. For det første kan de da fortsette å drive med det de kan og liker. Og de behøver ikke å drive med det som kan tvinge dem til å skifte mening. Dernest vet de jo at dersom de ikke foretar seg noe raskt, vil de nå ”The Tipping Point”. Dessuten blir Klimaborgens visjon virkeliggjort: ”Der alle tenker likt, der tenker alle riktig”. De praktiserer skilting med enveiskjøring, ingen sammenstøt, alt går riktig for seg, slik storebror har bestemt.

Inne i Borgen går de lærde rundt og holder folkemøter, med folkeopplysning, de såkalte Borgmøter. I den siste tiden har advarslene inne i Borgen blitt sterkere. For nå hevdes det at klimaendringene skjer raskere enn noen gang, temperaturen stiger mer enn noen gang, og samfunnet er på rask vei mot en irreversibel tilstand. Og det er tilstander som man inne i Borgen har sett med det blotte øye. Hvis du faller ut for et høyt fjell er det ingen vei tilbake, ingen har falt oppover. Det går bare den gale veien, du har passert ”The tipping point”.

Og Kunnskapsrådet er sikre på sine modeller, teorier og spådommer. Nå bestemmer de seg for å sende ut noen speidere som skal finne ut hvordan det står til på utsiden.

Etter første tur på utsiden kan speiderne melde: det er litt kaos. De mener noe helt annet enn oss. På utsiden lurer de til og med på om klimaendringene egentlig kan være menneskeskapte. Men dette kan neppe være noen trussel, de er totalt uorganiserte og de har ingen sterk leder, slik Klimaborgen har.

Men en liten spore til undring er sådd. Speiderne er slett ikke sikre på at den indre roen vil vare. Så de reiser ut på nytt, uten å si noe til Hærføreren eller Kunnskapsrådet. Det viser seg nemlig at Speiderne blant seg har folk som tenker selv!
Etter andre tur kan de melde: noe er på gang – det begynner å bli organisert kritikk. Hva gjør vi? Jo, vi lager myter, det vil styrke samholdet.

Og med alle mytene på plass fortsetter livet som før inne i Klimaborgen.