En liten ankdote ... (3)

Øyas historie – Del III

Alle visste at CO2-gassen var livets gass, for alle vekstene på øya. Fotosyntesen kjente alle litt til, at plantene brukte CO2 for å produsere karbohydrater, og til og med gi fra seg oksygen, den livsnødvendige gassen for øyboerne selv. Det var riktignok noen som forsøkte seg med å si at CO2-gassen var giftig og at utslipp av den ødela klimaet for øysamfunnet. Men disse innså ganske raskt at slike påstander ikke var forenlig med den åpne holdningen det øvrige Domsutvalget hadde til naturlige prosesser og naturlige substanser. De som ropte ”ulv, ulv” i starten av debatten ble etter hvert overbevist om at det var helt feil å se på CO2 som en giftig gass. I ettertid har det vist seg at de egentlig kjente hele fotosyntesen ltt dårlig, og slett ikke CO2-kretsløpet. Men de var klar over at CO2 var nødvendig i livssyklusen på øya.

Deretter måtte Domsutvalget ta for seg utsagnet ”Og det er et faktum at hvis vi ikke gjør noe, vil vi ikke bare ha et klimaproblem; vi vil også få en svært alvorlig energikrise”. Det var egentlig rart at rapportøren for hovedrapport nr. 1 hadde skrevet ”det er et faktum”. For var det noe Domsutvalget var nøye med, så var det å etterlyse dokumentasjon for slike bastante påstander. ”Faktum” ble ansett som et meget krevende ord i dette øysamfunnet. Så her kom utvalget til at rapportøren hadde fått litt vann over hodet. Dokumentasjon var ikke å oppdrive på hele øya. Dermed ble ordet ”faktum” fjernet, og erstattet med ”kanskje mulig”. Og samtidig var hele Domsutvalget enige om at dette var høyst usikkert. Noen hadde vissnok kommet med noe spekulativt i debatten, men dette ble ikke tatt med i 2. hovedrapport. Men det ble selvfølgelig nevnt på Alltorget! Det var jo på denne måten at også den øvrige befolkning fikk lærdom av det arbeidet Domsutvalget gjorde, til øyas beste!

Dernest måtte utvalget se på påstanden om ”et klimaproblem og energikrise”. Uten å gå trettende i detalj på denne diskusjonen, ble det etterlyst kunnskaper om denne oppvarmingen, med økende temperatur. Temperaturstigningen hadde jo stanset opp de siste 10 åren. Og dessuten var det jo et spørsmålet om den var menneskeskapt, på den måten at det var mulig å gripe inn for øyboerne. Naturlig nok var det mange som pekte på at det å bruke mye ressurser på å hindre noe om kanskje mest var en naturlig prosess, ja det kunne føre til den energikrisen som ble påpekt av rapportøren. Men da ville det være en selvpåført krise, så å si en varslet katastrofe for det lille øysammfunnet. Noen hadde hørt om det som ble kalt føre-var, at det noen ganger var nødvendig handle under litt høy risiko. Men igjen så vant fornuften fram. I dette tilfelle manglet gode kunnskaper om det var en slik sammenheng, mellom temperatur og CO2. Og det var ingen kunnskap om at det ville hjelpe å gripe inn. Ja, noen snakket om at det kunne gjøre vondt verre. En av de historiene som ble fortalt på Alltorget, var at enkelte var redde for at alt planteliv på øya ville dø ut, dersom for mye CO2 ble fjernet. Ja for dersom de klarte å starte fjerning av CO2, var det ingen som hadde full kontroll. Kunne man stoppe ved et ”riktig” nivå? Når skulle vi stoppe?

Andre igjen pekte på at det var mye data som talte for at det hadde vært høyere nivåer av CO2 tidligere. Andre igjen pekte på de periodene der også temperaturen hadde vært langt høyere enn nå.

De to siste delene av denne anekdoten er ikke hentet fra andre, den finnes kun på en skarve hard disk!