Klimaborgen VI

I øyeblikket råder det usikkerhet, rådvillhet og en ørliten engstelse inne i Klimaborgen. En av de kvinnelige kunnskapsbærerne har latt seg intervjue utenfor muren, og har uttalt ting som er ukomfortabelt for Kunnskapsrådet. Ja, en av de mest synlige i Klimaborgens tjeneste har uttalt at hun ikke er noen klimaforsker, men at hun har teoretisk kunnskap til å kunne analysere og diskutere klimaspørsmål. Tenk det Hedda!

Det er jo ingen tvil om at dette sender urobølger inn i og gjennom Klimaborgen. Her inne har en av Tesene vært at du bare kan få tillit i klimaspørsmål dersom du er klimaforsker. Dette har blitt gjentatt og gjentatt, nærmest til det kjedsommelige. Dette har Klimaborgens innbyggere trodd på og etterlevd. De må ha trodd at de kunne holde skeptikerne på utsiden i sjakk på denne måten. Noe så naivt! Fristende selvfølgelig, idet svært mange skeptikere ikke er klimaforskere, særlig ikke etter Klimaborgens egen definisjon. Men selvfølgelig, disse skeptikerne er vel ansette vitenskapere innenfor sine natur-vitenskapelige felt, med internasjonalt ry, og alle fagområder innen klimaforskning er dekket. Disse forskerne er frie og uavhengige, noe de tradisjonelle klimaforskerne ikke er. De er bundet av institusjonenes teser og mantra.

Riktignok har det ikke sivet ut noe om hva de har eller tenker å foreta seg. Men, det som er typisk for situasjonen nå, er at klimadebatten er nærmest død. Og denne situasjonen er dobbelt merkelig. Fordi tidlig i vår sendte Klimaborgen ut et opprop om at de fikk for liten plass på debattarenaen. Og det ble ikke bare sendt etterlysning etter IPCC-tilhengere i sin alminnelighet. Det var en spesiell etterlysning etter klimaforskere. Disse kunne jo uttale seg, de ville automatisk få tillit og skeptikerne ville bli skjøvet til side. Trodde Borgrådet, Kunnskapsrådet og sikkert mange andre lydige grupperinger. Men dette var en håpløs strategi. Skeptikerne arbeider enkeltvis, er ikke organisert gjennom tradisjonelle institusjonelle nettverk, og lar seg jo ikke kommandere til ”taushet”.

Nå er situasjonen slik at de organisasjoner av legmenn som støtter IPCC, i Norge, er helt usynlige og ikke mulig å høre. Forskere fra Klimaborgen sitter også musestille. Ja kanskje situasjonen er langt verre enn vi formoder, kanskje det er litt panikk? Kunnskapsrådet har naturligvis registrert at temperaturen ikke stiger – den flater ut, ja muligens synker. Dette snakker åpenbart ikke Kunnskapsrådet åpent om, inne i Borgen, overfor den jevne borgboer. Rådet holder disse klimakortene tett til brystet, og de er nok samtidig livredde for at den ytre trussel skal spre seg, nemlig at det er naturen som styrer klimaet og ikke menneskeskapt CO2. Men hvor lenge kan de holde lokket på kjelen?