Lærer og elever fortviler II

Sitt ned folkens, dermed var naturfagtimen i gang. En oppfølger om viktigste klimagass.


Ja, hvor var det vi slapp sist?

Ole: Vi skulle finne de viktigste klimagassene. Ok, og hva fant du Ole? Det er vanndamp!

Læreren: Hva mener dere andre? De fleste mente vanndamp, noen få CO2. Vanndamp er riktig fastslo læreren, den er det mest av. Den kan absorbere mye mere varmestråler enn CO2. Hvorfor har vi så mye vanndamp da? Og det hadde de fått med seg, kloden vår består av 70 % hav, som gir fra seg vanndamp.

Line: Det betyr at Klif skriver feil da? Ja, strengt tatt gjør det. I det minste forvirrende. Grunnen er at Klif skriver om forurensningene, som vi kan og skal gjøre noe med, vanndamp er jo en naturlig gass. Den er det verre å gjøre noe med.

Kanskje vi skulle sende mail til Klif da, og be de rydde opp? Dette er jo veldig forvirrende for oss, sier Asbjørn.

God ide sier læreren, hvem tar den jobben?

Dermed var den problemstillingen brakt til veis ende. Men hun tenkte jo at Klif burde hatt litt mer orden. Denne gangen var det Wikipedia som hadde best forklaring, idet også Store norske leksikon (SNL) utelot vanndamp. Og her er det nesten verre enn med Klif. Fordi SNL snakker om drivhuseffekten generelt, da burde jo vanndamp ha vært med.

Ja, ja, elevene får en liten dose klimaendringer og tiltak i neste time. Da må jeg forberede meg godt, slik at de kan få mer enn den skremselspropagandaen læreboka stiller opp med. Kanskje vi må ha en diskusjon på avdelingen, om undervisning om klimaet. CO2 er jo egentlig ingen forurensning!

Læreren og elevene fortviler!

Tenk deg følgende situasjon:

Du er lærer i 10. klasse på ungdomskolen, og du underviser i klima. Du er ikke fornøyd med den læreboka skolen har valgt. Den omtaler bare CO2 som klimafaktor, ingen andre faktorer blir nevnt overhode! Du er nyutdannet og kom til skolen etter at denne boka ble innkjøpt – til alle!


Boka er sikker i sin sak, det er menneskeskapte klimaendringer som er den store trusselen, og årsaken er utslipp av fossilt CO2. Dvs. den CO2-gassen som slippes ut når vi brenner kull, olje eller gass. I følge boka er saken avgjort, det er ingen usikkerhet, og med en figur som viser Hockey-kølla, stiger temperaturen rett til vers mot år 2100.

Du vet at dette ikke kan vær helt riktig, sola er da en viktig klimafaktor, det er jo tross alt der energien (varmen) kommer fra.

Du har mange flinke elever, og snakker litt om CO2 som drivhusgass. Da benytter du anledningen til å undervise litt rundt selve drivhuset. Elevene blir interessert når de får høre om forskjellen på veggene i det tradisjonelle drivhuset, og de ”veggene” man snakker om i atmosfæren. Det er CO2’n som er denne ”veggen”. Elevene er opptatt av miljøvern, så de spør om hva med utslipp av NOx, betyr det noe? Og det er da du får ideen til litt ”hjemmelekse”. Elevene blir bedt om å lete på internett eller andre steder, for å finne ut mer om gassene i atmosfæren. Søk hvor dere vil, med de stikkord dere kommer på. Vi ser på resultatene i morgen. Takk for i dag.

Elevene har kommet til timen, når du kommer dagen etter. Du aner at noe er på gang, det er høylytt diskusjon om - ja nettopp: klimagasser, drivhusgasser og drivhuseffekten. Det er nesten ikke mulig å stagge de skarpeste i klassen, og du aner at det er to syn som råder i den unge engasjerte forsamlingen, denne gjengen som du har blitt så glad i.

Omsider får du roet gemyttene og spør: Hva har dere funnet ut?

Line står nærmest på pulten, får dermed hånden høyest opp og får ordet først: Jeg søkte på hjemmesiden til Klif – og der sto det at de tre viktigste naturlige klimagassene er: CO2, metan og lystgass (N2O). Fint Line, du valgte en meget smart link, det er det offentlige direktoratet som har med forurensninger å gjøre. Og læreboka sier jo at CO2 er en forurensning, supplerer lærene med.

Du ser ut over klassen – og skuer en skog av armer og sprekkferdige ansikter. Men, du har lært dem skikkelig oppførsel, så når undervisningen pågår, da venter de aller nådigst på tur.

Ok Preben. Hva gjorde du og hva fant du?

Jeg søkte med Klimagasser på Wikipedia, og der sa de at den viktigste klimagassen er vanndamp, mange ganger sterkere enn CO2. Ellers så ble de samme tre gassene nevnt: CO2, metan og N2O.

(Læreren hadde gjort det samme, gått inn på Klif og Wikipedia, og var komplett forvirret.)

Løsningen ble at læreren gjør som de tøffe læreren gjør i dag. "Jeg er også usikker på dette. Jeg må se nærmere på dette til neste time, og jeg oppfordrer dere til det samme. Snakk med foreldre og andre ungdommer, finn ut så mye som mulig."

Nettstedene overtar klimadebatten!

* Hei, nå er det jammen lenge siden jeg har sett deg? How is it?
- Bra, ja jeg har sporet av litt i en periode.

* Og nå er du på sporet av noe igjen?
- Ja, utviklingen av klimadebatten her hjemme!

* Ja vel, er det noe spesielt du har i kikkerten?

- Ja. Det har vært en grundig gjennomgang av klimaeventyret på ABCNyheter

http://www.abcnyheter.no/meninger/borger/2012/05/18/klima-endring-i-revers

Der er det en tankevekkende kommentar (#2) som kommentar til #1. Her pekes det på at det blir spesielle nettsteder som kommer til å overta klimadebatten fremover.

* Overta, hvordan og hvorfor?

- Kommentatoren pekte på nettsteder som Klimaforskning.com og Klimarealistene.com. Det er bare slike steder som omtaler og debatterer klimasaken på en upåvirket og usensurert måte. Statlig indoktrinering slipper ikke til. Kommentatoren hadde registrert at det ikke var noen andre steder i Norge der du har tilgang til kontroversielle klimaspørsmål.

* Ingen steder? Hva med Aftenposten, TU og andre MSM?

- Helt systematisk, redaksjonene i MSM er uten unntak sterke tilhengere av IPCC. Uten unntak, de tror at menneskene kan styre klimaet. Og det innebærer at nåløyet for å få en grundig debatt rundt spørsmålet: hva skjer med den globale temperaturen nå, er usedvanlig trangt!  Det er få innlegg med opponentsyn som tas inn. Og det er nærmest ingen løpende debatt.

* Jo, jo, men vi har da VGD og f. eks de nettstedene som gir deg muligheten selv til å være både redaktør, journalist og forlegger!

- På VGD er det trollkrig. Der oversprøytes ethvert innlegg som er kritisk til IPCC, med dynger av kveruleringer og ren søppelpost. Nei, der er det rett og slett utrivelig.

* Var det dumt at Aftenposten la ned sitt debattforum?

- Ja, selv om det også var plaget av forumtroll, og en redaksjon uten en klar strategi for bruk av sine egne debattregler. Og naturlig nok, papirversjoner blir for langsomt, for en dynamisk debatt.

* Da likte du vel heller ikke at forskning.no kapitulerte for Forumtrollene?

- Nei, vær sikker. Det er noe paradoksalt når det eneste ”forskningsfaglige” nettstedet nærmest struper debatten.

* Og dette berørte kommentatoren på ABCNyheter?

- Det ble nærmest: Eureka. Og la meg gi noen eksempler på saker som ikke eksisterer omtalt noe annet sted i Norge:

Professor Fritz Vahrenholt, som har tatt et oppgjør med de råtne arbeidsmetodene til IPCC. Vahrenholt forlot de troende, gikk over på det andre laget og skrev boken: Die kalte Sonne, sammn med Sebastian Lüning.

James Lovelock, alarmist, har innrømmet at de ikke hadde peiling hva de skrek opp om. De proklamerte krisene var noe helt annet enn kriser.

Ole Humlum, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim har publisert fire artikler om klima, i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. I en av artiklene har de en klimamodell uten bruk av CO2 som forklaringsvariabel! CICERO har nektet å omtale disse artiklene. Grunn: de var ikke interessante nok!

James Hansen har innsett at skeptikerne vinner klimadebatten i  mediene.

Ingen av disse eksemplene blir omtalt i MSM eller på offisielle elektroniske oppslagstavler i Norge. Antakelig er det redsel for å møte konfronterende vitenskapelig dokumentasjon av typen: Naturen styrer klimaet, som bestemmer fravær av omtale! Men, dette finner du på de to nettstedene Klimaforskning og Klimarealistene.

Men nå må jeg stikke. Vi må ikke la det bli lenge til neste møte, snøballen har virkelig begynt å rulle! 

Tuppen og Storebror!

* Er det ny sang på gang?

- Ja, på en måte. Her er sangen. Det er nye aktører, men innholdet dreier seg om det samme – forsøk på maktbruk, dvs. egentlig maktmisbruk: Jeg bestemmer over deg.

* Det der var da en litt dypsindig, sosiologisk analyse av en uskyldig barnesang. Hvem er det forresten som har laget den?

- En liten overraskelse, den ble skrevet av Wilhelm Dybwad og fremført på Chat Noir. Revysang, det innebærer en viss sosial snert.

* Vel, til saken, er det noen som ikke vil leke sammen?

- Ja, men denne gangen er det rått parti, Storebror mot Tuppen.

* Ok, how come?

- Direktøren i Klif, Ellen Hambro, har kastet seg inn i Klimadebatten mot skeptikerne, de som er uenig i IPCC’s doktriner. Nok en gang er det sjikane, nå fra Direktøren, nemlig at skeptikerne er ufaglærte, og gjør dette bare på trass. Jeg må nesten referere det hun skriver i Morgenbladet:

”Det forunderlige er at en gruppe mennesker bruker masse tid og krefter på å prøve å undergrave det verdens beste forskere innen klimavitenskapen er enige om, og de gjør det de kan for å forhindre at tiltak for å redusere uslipp av CO2 blir satt i verk”.

Dette er en mistroenhet som jeg trodde statlige Direktører ville holde for seg selv. Dette er en særdeles grov beskyldning. Det dreier seg om vitenskapsmenn med lang erfaring og høy kompetanse innen sine klimarelaterte fag. Vi snakker om fag som: astronomi, kjemi, fysisk geografi, geokjemi, statistikk, dessuten er det personer med gode kunnskaper i modellering. Og det er jo slett ingen enighet i klimasaken ennå.

* Jeg tror nesten ikke det jeg hører. Hadde dette vært en faglg institusjon hadde det jo vært greit. Men dette er en byråkratisk legmann, som velger å fronte vitenskapen. Hva med etatens rådgivere?

- Det samme tenker jeg. Det lukter nesten litt av Orwells 1984. Det er grov sjikane, men det er jo ikke første gang. Nå har dette blitt fremført så mange ganger, at det snart har gått ut på dato. Debatten burde legges i et annet spor, tross alt, skeptikerne flirer av denne litt hjelpeløse vinklingen. Og, jeg tror det er tilhengerne av IPCC som taper på slike utfall.

* By the way, det foregår noe i Durban. Har du nyheter derfra?

- Nei, derfra er det nærmest taust som graven. Men det kan vi diskutere neste gang, da er antakelig dette Kyoto-møte over. Resultatet sees i møte med spenning.

"Ytringsfrihed bør finde Sted"

Sitatet i overskriften er hentet fra siste gang Loven om ytringsfrihet ble gjennomgått i Norge, NOU 1999:27.

I høst har det pågått en heftig debatt om hvordan klimaforskere i utlandet har blitt trakassert. Debatten har spesielt gått i Morgenbladet, med start 30. september. Men også i KLIMA har temaet blitt tatt opp. Lederen i KLIMA nr. 4 - 2011 gjorde det nødvendig å spørre om KLIMA/CICERO synes debatten i Norge etter 2005 har vært ok, med all personsjikane og stigmatisering. Problemstillingen er bredt belyst i denne artikkelen på ABCNyheter.

Det som imidlertid er høyst overraskende, er at CICERO/KLIMA har sådd tvil om sitt syn på den norske klimadebatten. Det kan endog virke som om de synes den har vært ok. Dette fremgår av debatten på deres eget debattforum her.

Ja, da er det jammen bra at ytringsfriheten er lovbestemt. På den måten kan Ole Henrik Ellestad imøtegå det angrepet Direktør Pål Prestrud (CICERO) har på Ellestad i Samtiden nr. 2-2011: "Klimaskeptikere uten skepsis". Her er svaret fra Ellestad, i Samtiden nr. 3 - 2011: "Naturlige variasjoner styrer klima. Svar til CICERO-direktør Pål Prestruds artikkel på samtiden.no".

Jeg overlater til leseren å avgjøre hvem som har den beste fjærpennen i denne kappestriden. Men hadde du spurt meg, ville nok Direktøren stått igjen med null poeng etter kampen

Etterlyst: De tause forskerne!

* Har det skjedd noe kriminelt?
- Hi, hi – nei, det er nærmest det motsatte. Det gjelder forskere som ikke har gjort noe.

* Javel, og hvem har da sendt ut denne etterlysningen? Politiet?
- Nei ikke akkurat det, men det er fra noen som ønsker å ha kontroll og trenger desperat hjelp.

* Er det klimaforskerne du tenker på?
- Klima og klima, nei jeg tror ikke det er dem det er snakk om her.

* Hvem etterlyser og hvorfor?
- Dette er mer enn underlig. Det er både paradoksalt, litt underholdende, samtidig svært tankevekkende, ja nesten komisk. Det finnes nemlig de som mener at det er en stor og vesentlig ubalanse i klimadebatten. Dette er først og fremst de selvoppnevnte klimaforskerne. De kan klima, de skal lyttes til, men de slipper visst nok ikke til. Motpolen her er skeptikerne. De uttaler seg, og det må de gjerne, men de skal ikke lyttes til. De tar visstnok for stor plass i ruta, får for mye plass og oppmerksomhet, ufortjent og på tvers av fagligheten.

* Ikke lyttes til, hvorfor det?
- I følge de som har etterlyst forskerne, så har ikke skeptikerne kompetanse på området. Ikke er de klimaforskere, ikke publiserer de klimaartikler jevnlig, og slett ikke i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Det er oftest eldre fagpersoner – mange av dem er tom pensjonerte vitenskapsmenn.

* Ja vel, men hva så?
- Jo, samtidig som skeptikerne ikke skal bli hørt, etterlyses forskere som skal delta i debatten, og være med gi sin stemme til IPCC.

* Jo, jo, - men det er vel klimaforskere som etterlyses?
- Det virker ikke slik. Det ropes på forskere i sin alminnelighet. Forskningsmiljøet blant klimaforskere i Norge er nok ikke større enn at de vet om hverandre. Det ville unektelig sett litt rart ut om denne etterlysningen ble annonsert i media, for åpen scene. Nei, dette er nok en henvendelse til det øvrige vitenskapelige personalet i Norge. Det er behov for medhjelpere og aktive støttespillere.

* Her er det noe jeg ikke forstår. Dette synes å være forskere fra helt andre områder enn klimafag, også annet enn realfag. Disse skal liksom være med i debatten. Men, har de kompetanse til det da? Så strenge krav klimaforskerne setter til relevant og faglig forsvarlig formidling, fyller vel den tradisjonelle forsker ikke det?
- Du har skjønt det viktigste. Naturligvis gjør de ikke det.

* Men hvorfor blir de etterlyst da? Dette er da lett gjennomskuelig?
- Det er taktikk, et retorisk grep. Se på enkelte støtteorganisasjoner i dag, her i Norge, som kjemper IPCCs sak. Det norske klimanettverket, Concerned Scientists og Klimastiftelsen. Det er enkelte medlemmer med relevant bakgrunn, for eksempel innen realfag, men langt de fleste er helt uten relevant bakgrunn vil jeg hevde. Uten å nevne navn, mener jeg dette gjelder filosofer, jurister statsvitere og humanister. Ja i tillegg til kunstnere og journalister. I følge de interne ”reglene” ville jo ikke en biolog heller bli lyttet til. Men etter min mening snakker vi da om et klimarelevant område, og slike personer skal ha sin fulle rett til å ytre se, og bli lyttet til, basert på det klimafaglige innholdet.

*Ja, dette virker jo ganske opplagt. Når jeg tenker på de mest profilerte skeptikere i dag, ja så dekker de astrofysikk, geologi, geokjemi, kjemi, biologi, statistikk, geografi og for ikke å snakke om oceanografi og meteorologi.
- Og en annen ting er jo at dersom skeptikerne har så mangelfulle kunnskaper om klimaspørsmål, så ville det nærmest være et ”barneskirenn” for en klimaforsker å møte til debatt. Og det er jo fare for at den ubalansen vil slå ut for den horde av forskere som skal utgjøre IPCCs hjelpkorps. Ja for skal det være noen grunn til å rope ”alle mann til pumpene”, må de jo forutsette at de skjønner seg litt på pumping! Men vi ser jo dette allerede i dag. Mange debattanter med høy røst tar IPCC for gitt, og snakker kun om konsekvenser, klimakriser og globale tiltak. Men, det er tross alt mekanismene bak klimaendringene som må debatteres. Det er her det er stor usikkerhet, manglende kunnskaper om naturlige klimafaktorer og manglende forståelse for et komplekst samspill. Og det er jo visse fundamentale trekk i debatten, som viser at alle ikke deltar i en vitenskapelig debatt. Miljø og klima blandes om hverandre, tilfeldige assosiasjoner blir sett på som kausale sammenhenger. Statistisk usikkerhet og sannsynlighet avgjøres ved håndsopprekking. Det siste jeg har hørt av en klimaforsker nå, er at det selvfølgelig ikke er prediksjoner av klimaet de driver med, gjennom modeller og Hockey-kølla. Det er et spørsmål om det er reelle prognoser. De snakker om at det er fremskrivinger. Det er det vi kalte ekstrapolering på Blindern. Hvis de nå benytter f. eks 1970 – 2000 som basis for den globale temperaturen, ja da skal det bli interessant å se ekstrapoleringen basert på 1990 – 2020, særlig ut fra at det ser ut til at temperaturen flater ut.

* Ja, og tenk hvordan det blir dersom den synker, slik enkelte nå spekulerer i.
- Nok for denne gangen, det skal bli interessant å følge med på resultatet av etterlysningen.

Klimaborgen VI

I øyeblikket råder det usikkerhet, rådvillhet og en ørliten engstelse inne i Klimaborgen. En av de kvinnelige kunnskapsbærerne har latt seg intervjue utenfor muren, og har uttalt ting som er ukomfortabelt for Kunnskapsrådet. Ja, en av de mest synlige i Klimaborgens tjeneste har uttalt at hun ikke er noen klimaforsker, men at hun har teoretisk kunnskap til å kunne analysere og diskutere klimaspørsmål. Tenk det Hedda!

Det er jo ingen tvil om at dette sender urobølger inn i og gjennom Klimaborgen. Her inne har en av Tesene vært at du bare kan få tillit i klimaspørsmål dersom du er klimaforsker. Dette har blitt gjentatt og gjentatt, nærmest til det kjedsommelige. Dette har Klimaborgens innbyggere trodd på og etterlevd. De må ha trodd at de kunne holde skeptikerne på utsiden i sjakk på denne måten. Noe så naivt! Fristende selvfølgelig, idet svært mange skeptikere ikke er klimaforskere, særlig ikke etter Klimaborgens egen definisjon. Men selvfølgelig, disse skeptikerne er vel ansette vitenskapere innenfor sine natur-vitenskapelige felt, med internasjonalt ry, og alle fagområder innen klimaforskning er dekket. Disse forskerne er frie og uavhengige, noe de tradisjonelle klimaforskerne ikke er. De er bundet av institusjonenes teser og mantra.

Riktignok har det ikke sivet ut noe om hva de har eller tenker å foreta seg. Men, det som er typisk for situasjonen nå, er at klimadebatten er nærmest død. Og denne situasjonen er dobbelt merkelig. Fordi tidlig i vår sendte Klimaborgen ut et opprop om at de fikk for liten plass på debattarenaen. Og det ble ikke bare sendt etterlysning etter IPCC-tilhengere i sin alminnelighet. Det var en spesiell etterlysning etter klimaforskere. Disse kunne jo uttale seg, de ville automatisk få tillit og skeptikerne ville bli skjøvet til side. Trodde Borgrådet, Kunnskapsrådet og sikkert mange andre lydige grupperinger. Men dette var en håpløs strategi. Skeptikerne arbeider enkeltvis, er ikke organisert gjennom tradisjonelle institusjonelle nettverk, og lar seg jo ikke kommandere til ”taushet”.

Nå er situasjonen slik at de organisasjoner av legmenn som støtter IPCC, i Norge, er helt usynlige og ikke mulig å høre. Forskere fra Klimaborgen sitter også musestille. Ja kanskje situasjonen er langt verre enn vi formoder, kanskje det er litt panikk? Kunnskapsrådet har naturligvis registrert at temperaturen ikke stiger – den flater ut, ja muligens synker. Dette snakker åpenbart ikke Kunnskapsrådet åpent om, inne i Borgen, overfor den jevne borgboer. Rådet holder disse klimakortene tett til brystet, og de er nok samtidig livredde for at den ytre trussel skal spre seg, nemlig at det er naturen som styrer klimaet og ikke menneskeskapt CO2. Men hvor lenge kan de holde lokket på kjelen?