søndag 14. februar 2010

14 dager før frostnettene

- Nå, har du begynt å fordype deg i norsk litteratur?
* På en måte, Sigurd Hoel var en av favorittforfatterne i ungdomstiden.

- Var det ”Syndere i sommersol” du likte spesielt da, kanskje?
* Ja, den og ”Veien til verdens ende”. Der er det et kapittel som heter R, en fantastisk historie om en gutt på 5 år som ikke klarer å si R! Ikke greit.

- Men disse frostnettene da, hvor er vi hen da – midt i livet?
* Nei, det er en assosiasjon om tiden før en ny istid – ”mikroistiden”, den noen lurer på om vi er på vei inn i nå.

- Ny istid, ikke spøk, den går jeg ikke på! Vi har da global oppvarming?
* Ja det er litt av stridens kjerne. I 70-årene, i forrige århundre, varslet klimatelistene en ny istid, 20-30 år fremover.

- Hæh?
* Jo, men det gikk bare ca 10 år, så var det de samme personene som spådde en het klode, som følge av global menneskeskapt oppvarming. Da var FN-panelet i gang!

- Ok, de feilet kanskje den gangen, men nå har vi da vitterlig global oppvarming?
* Har vi det? Siden 2000 har ikke temperaturen steget. Men hva er det vi hører fra den kanten, jo de 10 siste årene er de varmeste årene siden 1998. Men det er jo ikke noe rart. For det har vært en global oppvarming siden 1850, ca 0.8 grader C. Vi når den høyeste temperaturen i år 2000, og deretter flater den ut. Så lenge den ikke synker, og heller ikke stiger, vil vi hele tiden fremover ha de høyeste temperaturene. Dette er ren retorikk. Cicero og Bjerknessenteret har prestert å konstruere myter av dette. Såkalte syntetiske myter.

- Jo, jo, men det blir da ingen istid av dette?
* Nei, men sola har nå hatt lav aktivitet i noen år, og det vil den i følge astronomene fortsette med en 20-30 år fremover. Det er naturlige sykluser, som en vet at sola gjennomgår. Det betyr at utflatingen nå antakelig er starten på denne Mikroistiden, som jeg kaller den. Da passer det med ”14 dager før frostnettene”.

- Ok, du vinner igjen. Jeg lar meg læres. Men, hva handlet egentlig boken til Sigurd Hoel om?
* Det er et oppgjør med seg selv. Hovedpersonen skal feire sin 40 årsdag, og ledes til ettertanke. Bl a. har han bedrevet en klassereise, som han nå tar et oppgjør med.

- Men IPCC har jo bare holdt på 22 år, det er jo langt igjen til 40?
* Ja, men det er mange kritiske røster som nå hevder at det er ”Game over”. Etter alle store og små feil og uregelmessigheter som er oppdaget det siste halve året, kan det være at det er tid for ettertanker.

Forresten, det er en interessant detalj til med Sigurd Hoel. Han var sekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi 1919-1924. Han var realist, mon tro om han hadde vært for eller mot IPCC i dag?