mandag 5. desember 2011

Tuppen og Storebror!

* Er det ny sang på gang?

- Ja, på en måte. Her er sangen. Det er nye aktører, men innholdet dreier seg om det samme – forsøk på maktbruk, dvs. egentlig maktmisbruk: Jeg bestemmer over deg.

* Det der var da en litt dypsindig, sosiologisk analyse av en uskyldig barnesang. Hvem er det forresten som har laget den?

- En liten overraskelse, den ble skrevet av Wilhelm Dybwad og fremført på Chat Noir. Revysang, det innebærer en viss sosial snert.

* Vel, til saken, er det noen som ikke vil leke sammen?

- Ja, men denne gangen er det rått parti, Storebror mot Tuppen.

* Ok, how come?

- Direktøren i Klif, Ellen Hambro, har kastet seg inn i Klimadebatten mot skeptikerne, de som er uenig i IPCC’s doktriner. Nok en gang er det sjikane, nå fra Direktøren, nemlig at skeptikerne er ufaglærte, og gjør dette bare på trass. Jeg må nesten referere det hun skriver i Morgenbladet:

”Det forunderlige er at en gruppe mennesker bruker masse tid og krefter på å prøve å undergrave det verdens beste forskere innen klimavitenskapen er enige om, og de gjør det de kan for å forhindre at tiltak for å redusere uslipp av CO2 blir satt i verk”.

Dette er en mistroenhet som jeg trodde statlige Direktører ville holde for seg selv. Dette er en særdeles grov beskyldning. Det dreier seg om vitenskapsmenn med lang erfaring og høy kompetanse innen sine klimarelaterte fag. Vi snakker om fag som: astronomi, kjemi, fysisk geografi, geokjemi, statistikk, dessuten er det personer med gode kunnskaper i modellering. Og det er jo slett ingen enighet i klimasaken ennå.

* Jeg tror nesten ikke det jeg hører. Hadde dette vært en faglg institusjon hadde det jo vært greit. Men dette er en byråkratisk legmann, som velger å fronte vitenskapen. Hva med etatens rådgivere?

- Det samme tenker jeg. Det lukter nesten litt av Orwells 1984. Det er grov sjikane, men det er jo ikke første gang. Nå har dette blitt fremført så mange ganger, at det snart har gått ut på dato. Debatten burde legges i et annet spor, tross alt, skeptikerne flirer av denne litt hjelpeløse vinklingen. Og, jeg tror det er tilhengerne av IPCC som taper på slike utfall.

* By the way, det foregår noe i Durban. Har du nyheter derfra?

- Nei, derfra er det nærmest taust som graven. Men det kan vi diskutere neste gang, da er antakelig dette Kyoto-møte over. Resultatet sees i møte med spenning.

tirsdag 15. november 2011

"Ytringsfrihed bør finde Sted"

Sitatet i overskriften er hentet fra siste gang Loven om ytringsfrihet ble gjennomgått i Norge, NOU 1999:27.

I høst har det pågått en heftig debatt om hvordan klimaforskere i utlandet har blitt trakassert. Debatten har spesielt gått i Morgenbladet, med start 30. september. Men også i KLIMA har temaet blitt tatt opp. Lederen i KLIMA nr. 4 - 2011 gjorde det nødvendig å spørre om KLIMA/CICERO synes debatten i Norge etter 2005 har vært ok, med all personsjikane og stigmatisering. Problemstillingen er bredt belyst i denne artikkelen på ABCNyheter.

Det som imidlertid er høyst overraskende, er at CICERO/KLIMA har sådd tvil om sitt syn på den norske klimadebatten. Det kan endog virke som om de synes den har vært ok. Dette fremgår av debatten på deres eget debattforum her.

Ja, da er det jammen bra at ytringsfriheten er lovbestemt. På den måten kan Ole Henrik Ellestad imøtegå det angrepet Direktør Pål Prestrud (CICERO) har på Ellestad i Samtiden nr. 2-2011: "Klimaskeptikere uten skepsis". Her er svaret fra Ellestad, i Samtiden nr. 3 - 2011: "Naturlige variasjoner styrer klima. Svar til CICERO-direktør Pål Prestruds artikkel på samtiden.no".

Jeg overlater til leseren å avgjøre hvem som har den beste fjærpennen i denne kappestriden. Men hadde du spurt meg, ville nok Direktøren stått igjen med null poeng etter kampen

lørdag 22. oktober 2011

Etterlyst: De tause forskerne!

* Har det skjedd noe kriminelt?
- Hi, hi – nei, det er nærmest det motsatte. Det gjelder forskere som ikke har gjort noe.

* Javel, og hvem har da sendt ut denne etterlysningen? Politiet?
- Nei ikke akkurat det, men det er fra noen som ønsker å ha kontroll og trenger desperat hjelp.

* Er det klimaforskerne du tenker på?
- Klima og klima, nei jeg tror ikke det er dem det er snakk om her.

* Hvem etterlyser og hvorfor?
- Dette er mer enn underlig. Det er både paradoksalt, litt underholdende, samtidig svært tankevekkende, ja nesten komisk. Det finnes nemlig de som mener at det er en stor og vesentlig ubalanse i klimadebatten. Dette er først og fremst de selvoppnevnte klimaforskerne. De kan klima, de skal lyttes til, men de slipper visst nok ikke til. Motpolen her er skeptikerne. De uttaler seg, og det må de gjerne, men de skal ikke lyttes til. De tar visstnok for stor plass i ruta, får for mye plass og oppmerksomhet, ufortjent og på tvers av fagligheten.

* Ikke lyttes til, hvorfor det?
- I følge de som har etterlyst forskerne, så har ikke skeptikerne kompetanse på området. Ikke er de klimaforskere, ikke publiserer de klimaartikler jevnlig, og slett ikke i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Det er oftest eldre fagpersoner – mange av dem er tom pensjonerte vitenskapsmenn.

* Ja vel, men hva så?
- Jo, samtidig som skeptikerne ikke skal bli hørt, etterlyses forskere som skal delta i debatten, og være med gi sin stemme til IPCC.

* Jo, jo, - men det er vel klimaforskere som etterlyses?
- Det virker ikke slik. Det ropes på forskere i sin alminnelighet. Forskningsmiljøet blant klimaforskere i Norge er nok ikke større enn at de vet om hverandre. Det ville unektelig sett litt rart ut om denne etterlysningen ble annonsert i media, for åpen scene. Nei, dette er nok en henvendelse til det øvrige vitenskapelige personalet i Norge. Det er behov for medhjelpere og aktive støttespillere.

* Her er det noe jeg ikke forstår. Dette synes å være forskere fra helt andre områder enn klimafag, også annet enn realfag. Disse skal liksom være med i debatten. Men, har de kompetanse til det da? Så strenge krav klimaforskerne setter til relevant og faglig forsvarlig formidling, fyller vel den tradisjonelle forsker ikke det?
- Du har skjønt det viktigste. Naturligvis gjør de ikke det.

* Men hvorfor blir de etterlyst da? Dette er da lett gjennomskuelig?
- Det er taktikk, et retorisk grep. Se på enkelte støtteorganisasjoner i dag, her i Norge, som kjemper IPCCs sak. Det norske klimanettverket, Concerned Scientists og Klimastiftelsen. Det er enkelte medlemmer med relevant bakgrunn, for eksempel innen realfag, men langt de fleste er helt uten relevant bakgrunn vil jeg hevde. Uten å nevne navn, mener jeg dette gjelder filosofer, jurister statsvitere og humanister. Ja i tillegg til kunstnere og journalister. I følge de interne ”reglene” ville jo ikke en biolog heller bli lyttet til. Men etter min mening snakker vi da om et klimarelevant område, og slike personer skal ha sin fulle rett til å ytre se, og bli lyttet til, basert på det klimafaglige innholdet.

*Ja, dette virker jo ganske opplagt. Når jeg tenker på de mest profilerte skeptikere i dag, ja så dekker de astrofysikk, geologi, geokjemi, kjemi, biologi, statistikk, geografi og for ikke å snakke om oceanografi og meteorologi.
- Og en annen ting er jo at dersom skeptikerne har så mangelfulle kunnskaper om klimaspørsmål, så ville det nærmest være et ”barneskirenn” for en klimaforsker å møte til debatt. Og det er jo fare for at den ubalansen vil slå ut for den horde av forskere som skal utgjøre IPCCs hjelpkorps. Ja for skal det være noen grunn til å rope ”alle mann til pumpene”, må de jo forutsette at de skjønner seg litt på pumping! Men vi ser jo dette allerede i dag. Mange debattanter med høy røst tar IPCC for gitt, og snakker kun om konsekvenser, klimakriser og globale tiltak. Men, det er tross alt mekanismene bak klimaendringene som må debatteres. Det er her det er stor usikkerhet, manglende kunnskaper om naturlige klimafaktorer og manglende forståelse for et komplekst samspill. Og det er jo visse fundamentale trekk i debatten, som viser at alle ikke deltar i en vitenskapelig debatt. Miljø og klima blandes om hverandre, tilfeldige assosiasjoner blir sett på som kausale sammenhenger. Statistisk usikkerhet og sannsynlighet avgjøres ved håndsopprekking. Det siste jeg har hørt av en klimaforsker nå, er at det selvfølgelig ikke er prediksjoner av klimaet de driver med, gjennom modeller og Hockey-kølla. Det er et spørsmål om det er reelle prognoser. De snakker om at det er fremskrivinger. Det er det vi kalte ekstrapolering på Blindern. Hvis de nå benytter f. eks 1970 – 2000 som basis for den globale temperaturen, ja da skal det bli interessant å se ekstrapoleringen basert på 1990 – 2020, særlig ut fra at det ser ut til at temperaturen flater ut.

* Ja, og tenk hvordan det blir dersom den synker, slik enkelte nå spekulerer i.
- Nok for denne gangen, det skal bli interessant å følge med på resultatet av etterlysningen.

søndag 21. august 2011

Klimaborgen VI

I øyeblikket råder det usikkerhet, rådvillhet og en ørliten engstelse inne i Klimaborgen. En av de kvinnelige kunnskapsbærerne har latt seg intervjue utenfor muren, og har uttalt ting som er ukomfortabelt for Kunnskapsrådet. Ja, en av de mest synlige i Klimaborgens tjeneste har uttalt at hun ikke er noen klimaforsker, men at hun har teoretisk kunnskap til å kunne analysere og diskutere klimaspørsmål. Tenk det Hedda!

Det er jo ingen tvil om at dette sender urobølger inn i og gjennom Klimaborgen. Her inne har en av Tesene vært at du bare kan få tillit i klimaspørsmål dersom du er klimaforsker. Dette har blitt gjentatt og gjentatt, nærmest til det kjedsommelige. Dette har Klimaborgens innbyggere trodd på og etterlevd. De må ha trodd at de kunne holde skeptikerne på utsiden i sjakk på denne måten. Noe så naivt! Fristende selvfølgelig, idet svært mange skeptikere ikke er klimaforskere, særlig ikke etter Klimaborgens egen definisjon. Men selvfølgelig, disse skeptikerne er vel ansette vitenskapere innenfor sine natur-vitenskapelige felt, med internasjonalt ry, og alle fagområder innen klimaforskning er dekket. Disse forskerne er frie og uavhengige, noe de tradisjonelle klimaforskerne ikke er. De er bundet av institusjonenes teser og mantra.

Riktignok har det ikke sivet ut noe om hva de har eller tenker å foreta seg. Men, det som er typisk for situasjonen nå, er at klimadebatten er nærmest død. Og denne situasjonen er dobbelt merkelig. Fordi tidlig i vår sendte Klimaborgen ut et opprop om at de fikk for liten plass på debattarenaen. Og det ble ikke bare sendt etterlysning etter IPCC-tilhengere i sin alminnelighet. Det var en spesiell etterlysning etter klimaforskere. Disse kunne jo uttale seg, de ville automatisk få tillit og skeptikerne ville bli skjøvet til side. Trodde Borgrådet, Kunnskapsrådet og sikkert mange andre lydige grupperinger. Men dette var en håpløs strategi. Skeptikerne arbeider enkeltvis, er ikke organisert gjennom tradisjonelle institusjonelle nettverk, og lar seg jo ikke kommandere til ”taushet”.

Nå er situasjonen slik at de organisasjoner av legmenn som støtter IPCC, i Norge, er helt usynlige og ikke mulig å høre. Forskere fra Klimaborgen sitter også musestille. Ja kanskje situasjonen er langt verre enn vi formoder, kanskje det er litt panikk? Kunnskapsrådet har naturligvis registrert at temperaturen ikke stiger – den flater ut, ja muligens synker. Dette snakker åpenbart ikke Kunnskapsrådet åpent om, inne i Borgen, overfor den jevne borgboer. Rådet holder disse klimakortene tett til brystet, og de er nok samtidig livredde for at den ytre trussel skal spre seg, nemlig at det er naturen som styrer klimaet og ikke menneskeskapt CO2. Men hvor lenge kan de holde lokket på kjelen?

onsdag 20. juli 2011

Temperaturutflating som forventet!

* Hvor i all verden har du lest eller hørt dette?
- Du vil ikke tro det. Det er Pål Prestrud som har fremholdt dette.

* Enig, dette er det nærmest komplett umulig å tro at han har sagt.
- Ikke sagt, det er lettere sporbart enn som så. Han har skrevet dette i Aftenposten 6. juli i år, i sitt svar til Ivar Giævers tankevekkende kronikk i Aftenposten, 26. juni.

* Javel, men hvordan har han kommet frem til den konklusjonen?
- Ivar Giæver skriver at det ikke har vært noen global temperaturøkning etter år 2000, snarere en nedgang! Dette er nok en spissformulering fra Giæver, men han er jo av den oppfatning at hele IPCC-prosessen er uvitenskapelig.

* Det høres ut som en ekte skeptiker. Artig, når han er rekruttert fra rekken av Nobelprisvinnere i fysikk. Ja og så er han jo norsk, arbeider i USA!
- Og det er i sammenheng med denne temperaturutviklingen de siste 10 årene at Prestrud virkelig slår til. Han skriver nemlig:

".... mens atmosfærens CO2-innhold har økt jevnt det siste hundreåret, har temperaturen økt i rykk og napp. Men det er akkurat slik klimatologene venter forløpet for en global temperatur når CO2-nivået øker, av den enkle grunn at det også er flere andre faktorer som påvirker klimaet. En jevn økning av den globale temperaturen vil stride mot den forskningsbaserte kunnskapen vi i dag har om klima." Og han fortsetter: "Og la meg fastslå nok en gang: Den globale temperaturen har ikke gått ned i klimatologisk forstand".

* Sterke saker ja.
- Ja, men det oppsiktsvekkende er jo at denne temperaturendringen altså er som forventet, uten at IPCC-modellen gir noe signal om dette. Kan vi stole på modellene, hvis de ikke klarer å predikere forventede fenomener?

* Nei. Men det kan jo virke litt desperat dette. At en hel ti-årsperiode med tilnærmet samme temperatur nå plutselig er som forventet. Vi har da ikke hørt noe om dette før?
- Nei, og tenk på mytene til CICERO. Påstanden om ingen temperaturøkning etter år 2000 er jo gjort til en myte. CICERO påstår at det ikke er riktig at temperaturen har flatet ut. Men, det var altså i 2008, da de formulerte sine myte. Nå er det som forventet. Dette er en merkelig sak.

* Ja, og Prestrud opptrer slik vi er vant til å møte ham i klimadebatten. Han ironiserer over Ivar Giærvers angivelige manglende kompetanse i klimaspørsmål. Og så i neste øyeblikk så angriper han Giæver fordi han da er uenig med 18 nobelprisvinnere som har uttalt seg om klimakrisen. Slikt henger jo ikke på greip. Kjenner du til dette oppropet fra de 18 nobelprisvinnerne?
- Nei, ingen aning.

* Det skal jeg grave litt rundt til neste gang vi møtes. Lurer f. eks. på hva slags fag de nobelprisvinnerne kommer fra.

onsdag 18. mai 2011

Idéfattig Idé-festival på Universitetet i Oslo

-Dette var da en merksnodig tittel – er UiO idéfattig?
*Ja det kan du jammen spørre om, ja.

-Hva er dette for noe da? Et Universitet uten idéer, det høres selvmotsigende ut.
*Ja det er det det er. UiO skal arrangere en idé-festival i forbindelse med sitt 200-års jubileum. Dette er lagt opp som en rekke folkeforedrag om klima.

-Det høres jo tross alt flott ut, at universitetet formidler status på kunnskapen om klimaendringer?
*Helt enig, det hadde vært helt topp. Men dessverre, det er det motsatte UiO gjør.

-Hva for no?
*Joda, i denne idé-festivalen om klima, der er hele foredragsserien basert på IPCCs spådommer og krisevarsler. Nemlig at klimaendringene er menneskeskapte.
Typiske titler på foredrag er: Kan kloden reddes? Kaninforelesning: Klimapsykologi. Kan religion redde klimaet? Can climate diplomacy save the world?

-Nei, nå overdriver du, dette nekter jeg å tro på.
*Det hadde jo vært det beste for Universitetet. Men, dette er tilfelle, gå inn og sjekk programmet, det ligger på nett

http://idefestivalen.uio.no/program-21-mai/

Jeg er selvfølgelig ingen løgner! Du kjenner meg da såpass? I en serie på 10-12 foredrag hadde ikke UiO plass til, lyst på, eller interesse av et eneste kritisk spørsmål. Her var det menigheten som skulle slippes til.

-Uten noe unntak?
*Jo, riktig nok, det er ett unntak, nobelprisvinner i fysikk Ivar Giæver. Han er meget kritisk til hele klimadebatten og IPCCs rolle og katastrofevarsler. Men han kom inn helt på slutten i planleggingen. Og faktisk, tro det eller ei, UiO måtte trues med en presseskandale, dersom Giæver ikke kom på programmet!

- Ok, men dette høres jo unektelig litt spennende ut. Hvordan tror du det går?
*Giæver skal være med i en klimadebatt med Rasmus Benestad. Jeg er svært spent på den debatten. Jeg håper den blir tatt opp på video, slik at den kan offentliggjøres, f. eks på youtube.

-Da venter også jeg i spenning.
*Noe som gjør dette ekstra underlig er at samtidig med dette har det tikket inn en melding om et klimamøte på Downing College Cambridge (UK). Her var det en møteplass der tilhengerne og skeptikerne fikk brynt seg mot hverandre.

http://www.theregister.co.uk/2011/05/13/downing_cambridge_climate_conference/

I England fikk de det til. Hva er det som hindrer Norge i å gjøre det samme?

onsdag 20. april 2011

Klimaborgen V

I den siste tiden har det vært tilsynelatende fred og ro i Klimaborgen. Men det har bare vært tilsynelatende, på overflaten.

Kunnskapsrådet har hatt mange planmøter, for å meisle ut en strategi. Dette for å møte den økende skepsisen som har manifestert seg i klimadebatten. På utsiden av Klimaborgen er det nær halvparten av folket om ikke tror på skremselstesene fra Orakelet i tårnet. Orakelet siterer jevnlig fra dagens tekst fra IPCC. Men faktisk og litt bekymringsfullt, også inne i Klimaborgen brer skepsisen seg. Og for de Borgboere som følger godt med, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor det har blitt slik, at oppslutningen i løpet av et drøyt år har gått ned fra 80% til 50% oppslutning om IPCC.

Alle skremslene – mer ekstremvær, tørrere, villere, våtere, flere orkaner, endog flere jordskjelv som følge av klimaendringene, uten at dette er observert, gjør at troverdigheten synker som en stein. Lenge har Kunnskapsrådet avfeid skeptikerne med tomme retoriske knep. Skeptikerne er ikke klimaforskere, de publiserer ikke klimaforskning jevnlig, de er pensjonerte vitenskapsfolk som ikke har relevant kompetanse, de er kjøpt og betalt av oljeindustrien. Enkelte i Kunnskapsrådet går så langt som å nærmest lyse de i bann, og forlange at de ikke skal slippe til i åpne medier. Ut fra lovfestet ytringsfrihet, lang og god erfaring med ytringsfrimodighet, blir det nærmest litt panisk å innføre taleforbud.

Nå har imidlertid Kunnskapsrådet innsett at skeptikerne har etablert seg som en motpol i debatten, som må behandles på alvor. Dette hevdet jo prof. Hans von Storch i 2009 (på møte i Vitenskapsakademiet), men ingen av IPCC-tilhengerne har tatt dette seriøst før nå. Men nå har Kunnskapsrådet erkjent at noe må gjøres. Skeptikerne dominerer klimadebatten i for stor grad. Dette er det også enkelte utenfor Klimaborgen som påpeker, og nå skal det gjøres noe med dette.

Kunnskapsrådet har et nettsted der de samler informasjon om klimaet, sett fra Klimaborgens side. Nå har de laget ett opprop, der de maner til mer debatt og mer aktivitet overfor skeptikerne. Her har de samlet klimaskriv om alle de alarmerende scenariene. Det det er vanskelig å finne noe om er at dette er spådommene til IPCC. Det skal bli interessant å følge utviklingen i klimadebatten etter dette. Vil de klare å gjøre noe med den trenden vi faktisk ser – synkende troverdighet til IPCC?