Tuppen og Storebror!

* Er det ny sang på gang?

- Ja, på en måte. Her er sangen. Det er nye aktører, men innholdet dreier seg om det samme – forsøk på maktbruk, dvs. egentlig maktmisbruk: Jeg bestemmer over deg.

* Det der var da en litt dypsindig, sosiologisk analyse av en uskyldig barnesang. Hvem er det forresten som har laget den?

- En liten overraskelse, den ble skrevet av Wilhelm Dybwad og fremført på Chat Noir. Revysang, det innebærer en viss sosial snert.

* Vel, til saken, er det noen som ikke vil leke sammen?

- Ja, men denne gangen er det rått parti, Storebror mot Tuppen.

* Ok, how come?

- Direktøren i Klif, Ellen Hambro, har kastet seg inn i Klimadebatten mot skeptikerne, de som er uenig i IPCC’s doktriner. Nok en gang er det sjikane, nå fra Direktøren, nemlig at skeptikerne er ufaglærte, og gjør dette bare på trass. Jeg må nesten referere det hun skriver i Morgenbladet:

”Det forunderlige er at en gruppe mennesker bruker masse tid og krefter på å prøve å undergrave det verdens beste forskere innen klimavitenskapen er enige om, og de gjør det de kan for å forhindre at tiltak for å redusere uslipp av CO2 blir satt i verk”.

Dette er en mistroenhet som jeg trodde statlige Direktører ville holde for seg selv. Dette er en særdeles grov beskyldning. Det dreier seg om vitenskapsmenn med lang erfaring og høy kompetanse innen sine klimarelaterte fag. Vi snakker om fag som: astronomi, kjemi, fysisk geografi, geokjemi, statistikk, dessuten er det personer med gode kunnskaper i modellering. Og det er jo slett ingen enighet i klimasaken ennå.

* Jeg tror nesten ikke det jeg hører. Hadde dette vært en faglg institusjon hadde det jo vært greit. Men dette er en byråkratisk legmann, som velger å fronte vitenskapen. Hva med etatens rådgivere?

- Det samme tenker jeg. Det lukter nesten litt av Orwells 1984. Det er grov sjikane, men det er jo ikke første gang. Nå har dette blitt fremført så mange ganger, at det snart har gått ut på dato. Debatten burde legges i et annet spor, tross alt, skeptikerne flirer av denne litt hjelpeløse vinklingen. Og, jeg tror det er tilhengerne av IPCC som taper på slike utfall.

* By the way, det foregår noe i Durban. Har du nyheter derfra?

- Nei, derfra er det nærmest taust som graven. Men det kan vi diskutere neste gang, da er antakelig dette Kyoto-møte over. Resultatet sees i møte med spenning.

Klimaborgen VI

I øyeblikket råder det usikkerhet, rådvillhet og en ørliten engstelse inne i Klimaborgen. En av de kvinnelige kunnskapsbærerne har latt seg intervjue utenfor muren, og har uttalt ting som er ukomfortabelt for Kunnskapsrådet. Ja, en av de mest synlige i Klimaborgens tjeneste har uttalt at hun ikke er noen klimaforsker, men at hun har teoretisk kunnskap til å kunne analysere og diskutere klimaspørsmål. Tenk det Hedda!

Det er jo ingen tvil om at dette sender urobølger inn i og gjennom Klimaborgen. Her inne har en av Tesene vært at du bare kan få tillit i klimaspørsmål dersom du er klimaforsker. Dette har blitt gjentatt og gjentatt, nærmest til det kjedsommelige. Dette har Klimaborgens innbyggere trodd på og etterlevd. De må ha trodd at de kunne holde skeptikerne på utsiden i sjakk på denne måten. Noe så naivt! Fristende selvfølgelig, idet svært mange skeptikere ikke er klimaforskere, særlig ikke etter Klimaborgens egen definisjon. Men selvfølgelig, disse skeptikerne er vel ansette vitenskapere innenfor sine natur-vitenskapelige felt, med internasjonalt ry, og alle fagområder innen klimaforskning er dekket. Disse forskerne er frie og uavhengige, noe de tradisjonelle klimaforskerne ikke er. De er bundet av institusjonenes teser og mantra.

Riktignok har det ikke sivet ut noe om hva de har eller tenker å foreta seg. Men, det som er typisk for situasjonen nå, er at klimadebatten er nærmest død. Og denne situasjonen er dobbelt merkelig. Fordi tidlig i vår sendte Klimaborgen ut et opprop om at de fikk for liten plass på debattarenaen. Og det ble ikke bare sendt etterlysning etter IPCC-tilhengere i sin alminnelighet. Det var en spesiell etterlysning etter klimaforskere. Disse kunne jo uttale seg, de ville automatisk få tillit og skeptikerne ville bli skjøvet til side. Trodde Borgrådet, Kunnskapsrådet og sikkert mange andre lydige grupperinger. Men dette var en håpløs strategi. Skeptikerne arbeider enkeltvis, er ikke organisert gjennom tradisjonelle institusjonelle nettverk, og lar seg jo ikke kommandere til ”taushet”.

Nå er situasjonen slik at de organisasjoner av legmenn som støtter IPCC, i Norge, er helt usynlige og ikke mulig å høre. Forskere fra Klimaborgen sitter også musestille. Ja kanskje situasjonen er langt verre enn vi formoder, kanskje det er litt panikk? Kunnskapsrådet har naturligvis registrert at temperaturen ikke stiger – den flater ut, ja muligens synker. Dette snakker åpenbart ikke Kunnskapsrådet åpent om, inne i Borgen, overfor den jevne borgboer. Rådet holder disse klimakortene tett til brystet, og de er nok samtidig livredde for at den ytre trussel skal spre seg, nemlig at det er naturen som styrer klimaet og ikke menneskeskapt CO2. Men hvor lenge kan de holde lokket på kjelen?

Klimaborgen V

I den siste tiden har det vært tilsynelatende fred og ro i Klimaborgen. Men det har bare vært tilsynelatende, på overflaten.

Kunnskapsrådet har hatt mange planmøter, for å meisle ut en strategi. Dette for å møte den økende skepsisen som har manifestert seg i klimadebatten. På utsiden av Klimaborgen er det nær halvparten av folket om ikke tror på skremselstesene fra Orakelet i tårnet. Orakelet siterer jevnlig fra dagens tekst fra IPCC. Men faktisk og litt bekymringsfullt, også inne i Klimaborgen brer skepsisen seg. Og for de Borgboere som følger godt med, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor det har blitt slik, at oppslutningen i løpet av et drøyt år har gått ned fra 80% til 50% oppslutning om IPCC.

Alle skremslene – mer ekstremvær, tørrere, villere, våtere, flere orkaner, endog flere jordskjelv som følge av klimaendringene, uten at dette er observert, gjør at troverdigheten synker som en stein. Lenge har Kunnskapsrådet avfeid skeptikerne med tomme retoriske knep. Skeptikerne er ikke klimaforskere, de publiserer ikke klimaforskning jevnlig, de er pensjonerte vitenskapsfolk som ikke har relevant kompetanse, de er kjøpt og betalt av oljeindustrien. Enkelte i Kunnskapsrådet går så langt som å nærmest lyse de i bann, og forlange at de ikke skal slippe til i åpne medier. Ut fra lovfestet ytringsfrihet, lang og god erfaring med ytringsfrimodighet, blir det nærmest litt panisk å innføre taleforbud.

Nå har imidlertid Kunnskapsrådet innsett at skeptikerne har etablert seg som en motpol i debatten, som må behandles på alvor. Dette hevdet jo prof. Hans von Storch i 2009 (på møte i Vitenskapsakademiet), men ingen av IPCC-tilhengerne har tatt dette seriøst før nå. Men nå har Kunnskapsrådet erkjent at noe må gjøres. Skeptikerne dominerer klimadebatten i for stor grad. Dette er det også enkelte utenfor Klimaborgen som påpeker, og nå skal det gjøres noe med dette.

Kunnskapsrådet har et nettsted der de samler informasjon om klimaet, sett fra Klimaborgens side. Nå har de laget ett opprop, der de maner til mer debatt og mer aktivitet overfor skeptikerne. Her har de samlet klimaskriv om alle de alarmerende scenariene. Det det er vanskelig å finne noe om er at dette er spådommene til IPCC. Det skal bli interessant å følge utviklingen i klimadebatten etter dette. Vil de klare å gjøre noe med den trenden vi faktisk ser – synkende troverdighet til IPCC?