Men det er nettopp det klimaforsker Bjørn Samset (Cicero)
gjør. Han har oppdaget at det en aldersforskjell mellom de som tror på IPCC og
de menneskeskapte klimaendringene, og de som mener at det naturen og spesielt
sola som styrer og bestemmer klima. Hvor klimaforskerne har fått det
vitenskapelig grunnlaget for sin påstand er et ikke mulig å finne. Det hele er
hypotese, som først kan verifiseres i år 2100, da risikerer kloden at
temperaturen har steget mer enn 2 grader etter førindustriell tid, noe som vil
føre til klodens undergang, det oppstår en dødskrise som ikke er reverserbar. Dem
om det!
Disse grublerier over aldersforskjellen har Bjørn H. Samset og
Henrik H. Svensen skrevet et essay om, i Morgenbladet 26. juli 2013:
Seniorsaken
Og det er noe forunderlig introvert de kommer frem til i
dette essayet.
Ingressen lyder:
«Det ligger en klima-avgrunn skjult i norsk akademia. Det er de
gamle mot de unge, klimaskeptikere mot troende. En av grupperingene kommer til
å styrte ned og bli borte. Vi vet hvilken, skriver Bjørn H. Samset og Henrik H.
Svensen.»
Først og fremst at de eldre skeptikerne ikke har kunnskaper
eller kompetanse til å uttale seg om klimaet og de endringer som vi er vitne
til. Slike klimaendringer er riktignok ikke noe som er nytt av året, men de
eldre (seniorene) har begrenset vitenskapelig kompetanse og erfaring til å
vurdere et så komplekst og sammensatt fenomen. Mens derimot, de yngre
klimaforskerne kan uttale seg om dette. Rett og slett fordi de har fått en
kompetanse gjennom utdanning og forskning som setter dem i stand til å vurdere
alle de fagområdene som influerer på klimaet. Og vi snakker om: kjemi, fysikk,
astronomi, geologi, geokjemi, biologi, fysikk, geografi, oseanografi,
hydrologi, statistikk, modellering og meteorologi. Og alle disse fagområdene
dekkes av alle de unge klimaforskerne, rett og slett fordi har, etter Samset og
Nielsens mening, en grundig utdanning og forskningsfaglig erfaring med alle
fagene. De påstår at yngre forskere, og klimaforskere spesielt, har en
tverrfaglig kompetanse som setter de i stand til å vurdere og konkludere
innenfor dette konglomeratet av naturvitenskapelige fag og metoder.
Vel, dersom det var slik Samset og Nielsen hevder, ja da
burde de være i stand til å være førsteforfatter på artikler innen alle disse
feltene. Og det betviler jeg sterkt. Dette er en så urimelig faglig påstand, om
egen faglig fortreffelighet at det vel nærmest grenser til narsissisme.
Det er mange oppsiktsvekkende vurderinger som gjøres av disse to "klimaforskerne", Samset og Svensen og jeg anbefaler leserne å lese gjennom det disse to "fagpersonene" får seg til å skrive.
Det hele går selvfølgelig ut på snakke ned vitenskapsfolk
med årelang erfaring innen forskning, undervisning og veiledning på høyt nivå
innenfor universitetssektoren. Jeg har ikke behov for å prøve å finne hvorfor
de mener at skeptikere ikke kan uttale seg om klimaet, bare fordi de er eldre,
med lang erfaring.
Og noe merkelig blir det, når forfatterne etterlyser at
skeptikerne står frem og er mer synlige. Akkurat det kan jo høres ut som en
selvmotsigelse, når en tar i betraktning deres avvisning av skeptikernes fulle
rett til å uttale seg. Men nok om forfatternes selvmotsigelser. Men, i denne
sammenhengen når de også sitt lavmål når det gjelder debattnivå. De skriver
nemlig:
«Skeptikeren kommer gjerne til syne i uformelle situasjoner, og
etter inntak av alkoholenheter.»
Dette sier mer enn nok om nivået til seniorforsker Bjørn
Samset. Finnes det ingen grenser for hva klimaforskere kan bruke som omtale av
de andre, de annerledestenkende? Bjørn Samset er den som oftest har uttalt seg
om klimasaker fra Cicero de siste to år.
Skaper dette troverdighet for Cicero? Inngir dette tillit
til Cicero?
