onsdag 17. juli 2013

Menneskeskapt klimakrise - finns den?

Dette spørsmålet er det flere og flere som tviler på. Det er mange grunner til dette. Helt overordnet er det to grunner: 1) alarmistene har ropt ulv, ulv i mer enn 10 år – ingen ulv er sett! 2) Politikerne gjør ingen ting av det de sier som helt nødvendige klimatiltak!


Det hele toppet seg under FN-møtet i København i 2009 (COP 15). Da var den menneskeskapte klimakrisen nær forestående. Politikere med sans for overdrivelse sa at ”nå var det kun 50 timer igjen før krisen traff oss alle”. Det var 50 timer før møtestart i København!

Mest oppmerksomhet fikk dette Togradersmålet. Vi måtte holde oss under 2 graders global oppvarming (høyere temperatur), ellers gikk det rett heden. IPCC hadde modellert 2.5 - 4.5 graders oppvarming, og de hadde lagt til grunn en klimasensitivitet (KS) på 2 – 2.5 grader. Det er hvor mange graders oppvarming vi får dersom CO2-nivået dobles. Deretter har KS blitt beregnet på nytt, flere ganger, og verdien er synkende. Dette er et resultat av at stadig lengre flat eller synkende global temeperatur inngår i ”grunnlinjen”. De siste beregninger viser verdier under 2, ned mot 1 grad. Nå har nylig Met Office meldt om 16 år med flat temperatur (siden 2007), og en forventning om ytterligere 5 – 10 år til. Når året 2023 inngår i ”grunnlinjen”, da kan vi ha en sensitivitet som er under 1 grad!

Ikke nok med det. Det kan være andre forhold som gjør at sensitiviteten om noen få år muligens er negativ. Dette skyldes at flere og flere nå stiller spørsmål med hele drivhuseffekten. Man snakker om at CO2 egentlig er en kjølende gass, at positiv tilbakekopling ikke er i overensstemmelse med termodynamikken, særlig ikke 2. hovedsetning. Da vil det virkelig skje noe med hele IPCC-doktrinen og denne fiksjonerte problemstillingen om CO2 som varmende ”klimagass”, og faktisk hele teorien og prinsippet om drivhusteorien. Egentlig er det jo et bastardbegrep. Drivhuset har glassvegger, og kloden vår er da vitterlig ikke omgitt av en glasskule?

Togradersmålet lever fortsatt i beste velgående, i hvert fall politisk. En kan ikke lese en enste artikkel i norske MSM, der politikere, aksjonister ja endog norske klimaforskere, uttaler seg med stor bekymring om dette togradersmålet. De fleste har gitt opp, vi klarer det ikke, så lenge det ikke tas krafttak om redusert utslipp av klimagasser. Målet ligger 85 år frem i tid, det er snakk om å nå dette målet i 2100.

Men, etter som tiden går, og temperaturen holder seg stabil, endog går ned, ja så har vi bedre og bedre tid til denne målpasseringen. Ikke bare det, vi får hjelp av ytterligere kvalitetssikring av måledata. I 2010 hadde den globale temperaturen steget ca. 0.9 grader. Nå er måledataene homogenisert, jukstert som noen kaller det, og temperaturstigningen er nå om lag 0.55 grader! Dersom Met Office får rett, vil jo temepraturstignigen være 0.55 grader også i 2025, og da begynner det virkelig å se lysere ut. Dessuten, dersom det er slik at den fallende tendensen for HadCRUT4, ja alle de tre bakkemålingene HadCRUT4, GISS og NCDC, ja så vil jo temepraturøkningen etter 1850 gå ned, med ca 0.01 – 0.02 grader pr 10 år. Slår dette til, vil vi fint klare togradersmålet innen 2100. ja det kan faktisk se ut som om vi har klart det allerede, foreløpig.

onsdag 1. mai 2013

Lærer og elever fortviler II

Sitt ned folkens, dermed var naturfagtimen i gang. En oppfølger om viktigste klimagass.


Ja, hvor var det vi slapp sist?

Ole: Vi skulle finne de viktigste klimagassene. Ok, og hva fant du Ole? Det er vanndamp!

Læreren: Hva mener dere andre? De fleste mente vanndamp, noen få CO2. Vanndamp er riktig fastslo læreren, den er det mest av. Den kan absorbere mye mere varmestråler enn CO2. Hvorfor har vi så mye vanndamp da? Og det hadde de fått med seg, kloden vår består av 70 % hav, som gir fra seg vanndamp.

Line: Det betyr at Klif skriver feil da? Ja, strengt tatt gjør det. I det minste forvirrende. Grunnen er at Klif skriver om forurensningene, som vi kan og skal gjøre noe med, vanndamp er jo en naturlig gass. Den er det verre å gjøre noe med.

Kanskje vi skulle sende mail til Klif da, og be de rydde opp? Dette er jo veldig forvirrende for oss, sier Asbjørn.

God ide sier læreren, hvem tar den jobben?

Dermed var den problemstillingen brakt til veis ende. Men hun tenkte jo at Klif burde hatt litt mer orden. Denne gangen var det Wikipedia som hadde best forklaring, idet også Store norske leksikon (SNL) utelot vanndamp. Og her er det nesten verre enn med Klif. Fordi SNL snakker om drivhuseffekten generelt, da burde jo vanndamp ha vært med.

Ja, ja, elevene får en liten dose klimaendringer og tiltak i neste time. Da må jeg forberede meg godt, slik at de kan få mer enn den skremselspropagandaen læreboka stiller opp med. Kanskje vi må ha en diskusjon på avdelingen, om undervisning om klimaet. CO2 er jo egentlig ingen forurensning!

fredag 12. april 2013

Læreren og elevene fortviler!

Tenk deg følgende situasjon:

Du er lærer i 10. klasse på ungdomskolen, og du underviser i klima. Du er ikke fornøyd med den læreboka skolen har valgt. Den omtaler bare CO2 som klimafaktor, ingen andre faktorer blir nevnt overhode! Du er nyutdannet og kom til skolen etter at denne boka ble innkjøpt – til alle!


Boka er sikker i sin sak, det er menneskeskapte klimaendringer som er den store trusselen, og årsaken er utslipp av fossilt CO2. Dvs. den CO2-gassen som slippes ut når vi brenner kull, olje eller gass. I følge boka er saken avgjort, det er ingen usikkerhet, og med en figur som viser Hockey-kølla, stiger temperaturen rett til vers mot år 2100.

Du vet at dette ikke kan vær helt riktig, sola er da en viktig klimafaktor, det er jo tross alt der energien (varmen) kommer fra.

Du har mange flinke elever, og snakker litt om CO2 som drivhusgass. Da benytter du anledningen til å undervise litt rundt selve drivhuset. Elevene blir interessert når de får høre om forskjellen på veggene i det tradisjonelle drivhuset, og de ”veggene” man snakker om i atmosfæren. Det er CO2’n som er denne ”veggen”. Elevene er opptatt av miljøvern, så de spør om hva med utslipp av NOx, betyr det noe? Og det er da du får ideen til litt ”hjemmelekse”. Elevene blir bedt om å lete på internett eller andre steder, for å finne ut mer om gassene i atmosfæren. Søk hvor dere vil, med de stikkord dere kommer på. Vi ser på resultatene i morgen. Takk for i dag.

Elevene har kommet til timen, når du kommer dagen etter. Du aner at noe er på gang, det er høylytt diskusjon om - ja nettopp: klimagasser, drivhusgasser og drivhuseffekten. Det er nesten ikke mulig å stagge de skarpeste i klassen, og du aner at det er to syn som råder i den unge engasjerte forsamlingen, denne gjengen som du har blitt så glad i.

Omsider får du roet gemyttene og spør: Hva har dere funnet ut?

Line står nærmest på pulten, får dermed hånden høyest opp og får ordet først: Jeg søkte på hjemmesiden til Klif – og der sto det at de tre viktigste naturlige klimagassene er: CO2, metan og lystgass (N2O). Fint Line, du valgte en meget smart link, det er det offentlige direktoratet som har med forurensninger å gjøre. Og læreboka sier jo at CO2 er en forurensning, supplerer lærene med.

Du ser ut over klassen – og skuer en skog av armer og sprekkferdige ansikter. Men, du har lært dem skikkelig oppførsel, så når undervisningen pågår, da venter de aller nådigst på tur.

Ok Preben. Hva gjorde du og hva fant du?

Jeg søkte med Klimagasser på Wikipedia, og der sa de at den viktigste klimagassen er vanndamp, mange ganger sterkere enn CO2. Ellers så ble de samme tre gassene nevnt: CO2, metan og N2O.

(Læreren hadde gjort det samme, gått inn på Klif og Wikipedia, og var komplett forvirret.)

Løsningen ble at læreren gjør som de tøffe læreren gjør i dag. "Jeg er også usikker på dette. Jeg må se nærmere på dette til neste time, og jeg oppfordrer dere til det samme. Snakk med foreldre og andre ungdommer, finn ut så mye som mulig."