Har du lest siste nytt om IPCC?
- Det vet jeg ikke, det skrives jo så mye.
Jeg tenker på dette med datamanipulering. Så vidt jeg har oppfattet gjør IPCC forsøk på å tilpasse de temperaturdata som de legger vekt på, slik at de skal passe med formålsparagrafen deres.
- Gjør de virkelig det da, det er vel ikke tillatt innen vitenskapen?
Nei nettopp. Men nå er ikke IPCC strengt tatt en vitenskapelig organisasjon, de driver heller ikke med forskning og vitenskap. IPCC er en politisk prosess, men de ønsker selvfølgelig å bli oppfattet seriøst og etterrettelig og da er det underlig at de holder på slik de gjør.
- Hva er det de konkret gjør da, nå ble jeg rimelig nysgjerrig?
Jo, i følge min kilde har Canada og Norge stemt for å fjerne omtalen av varmeperioden i 30-årene. Begrunnelsen var at den omtalen ville bli utnyttet av motstanderne, dvs. kritikerne av IPCC. Dette ble oppfattet som ubehagelig. Dette minner sterkt om det samfunnet George Orwell skrev om i boka ”1984”.
- Hva er det du tenker på da?
Jo, det samfunnet hadde et offentlig, statlig kontor som skrev om historien. Det gjorde dette
kontoret hele tiden, slik at historien skulle fremme statens ønsker og politiske mål, og således stemme overrens med virkeligheten. Dersom virkeligheten endret seg, ble historien modulert.
- Men det er jo helt sprøtt, underslag av vitenskapelig informasjon, manipulering av verste skuffe!
Ja, det er ganske alvorlig, og det må få etterspill i den norske klimadebatten og for de norske paneldeltakerne. Hadde dette vært en engangssak hadde det vært ille nok. Men ifølge mine kilder er det ikke første gang IPCC driver med manipulering. Forrige gang var det den varme perioden i middelalderen. Den passet heller ikke inn og ble forsøk fjernet fra datasettet. Temperaturen var nemlig høyere enn det som passet til modellen.
- Nei vet du hva, dette kan da ikke være korrekt?
Jeg skulle ønske du hadde rett. Men det siste tilfelle skjedde i forbindelse med bruk av hockey-kølle modellen til Michael Mann. Dette ble påpekt, dataene ble korrigert, men vi ser jo nå hvor mye den køllemodellen er verdt. Den blir ikk seriøst brukt lenger.
- Dette betyr jo at IPCC nærmest er korrupt?
Ja, du kan så si.
tirsdag 14. juli 2009
søndag 7. juni 2009
Klimaborgen - I
Det råder fred og fordragelighet inne i Klimaborgen. Der inne er alle enige om at klimaendringene er menneskeskapte og at det er utslipp av den livsnødvendige gassen CO2 som er synderen og hovedårsaken til endringene. Dette har Kunnskapsrådet bestemt, etter mange og lange enighetsmøter: Den globale oppvarmingen pågår, den globale temperaturen stiger og det hele har humane årsaker. Inne i Klimaborgen er disse tesene slått opp på kirkedøren og kan også leses i ”NyttPåNytt”, som deles ut hver uke.
Og de som bor i Klimaborgen har all grunn til å være fornøyd. NPR (Norsk Pengeråd) har nettopp gitt Klimaborgen mer penger til videre tenkning. Det er bevilget masse midler til ”hvordan blir det?” og ”hva må vi gjøre?” Det passer Klimaborgen helt ypperlig. For det første kan de da fortsette å drive med det de kan og liker. Og de behøver ikke å drive med det som kan tvinge dem til å skifte mening. Dernest vet de jo at dersom de ikke foretar seg noe raskt, vil de nå ”The Tipping Point”. Dessuten blir Klimaborgens visjon virkeliggjort: ”Der alle tenker likt, der tenker alle riktig”. De praktiserer skilting med enveiskjøring, ingen sammenstøt, alt går riktig for seg, slik storebror har bestemt.
Inne i Borgen går de lærde rundt og holder folkemøter, med folkeopplysning, de såkalte Borgmøter. I den siste tiden har advarslene inne i Borgen blitt sterkere. For nå hevdes det at klimaendringene skjer raskere enn noen gang, temperaturen stiger mer enn noen gang, og samfunnet er på rask vei mot en irreversibel tilstand. Og det er tilstander som man inne i Borgen har sett med det blotte øye. Hvis du faller ut for et høyt fjell er det ingen vei tilbake, ingen har falt oppover. Det går bare den gale veien, du har passert ”The tipping point”.
Og Kunnskapsrådet er sikre på sine modeller, teorier og spådommer. Nå bestemmer de seg for å sende ut noen speidere som skal finne ut hvordan det står til på utsiden.
Etter første tur på utsiden kan speiderne melde: det er litt kaos. De mener noe helt annet enn oss. På utsiden lurer de til og med på om klimaendringene egentlig kan være menneskeskapte. Men dette kan neppe være noen trussel, de er totalt uorganiserte og de har ingen sterk leder, slik Klimaborgen har.
Men en liten spore til undring er sådd. Speiderne er slett ikke sikre på at den indre roen vil vare. Så de reiser ut på nytt, uten å si noe til Hærføreren eller Kunnskapsrådet. Det viser seg nemlig at Speiderne blant seg har folk som tenker selv!
Etter andre tur kan de melde: noe er på gang – det begynner å bli organisert kritikk. Hva gjør vi? Jo, vi lager myter, det vil styrke samholdet.
Og med alle mytene på plass fortsetter livet som før inne i Klimaborgen.
Og de som bor i Klimaborgen har all grunn til å være fornøyd. NPR (Norsk Pengeråd) har nettopp gitt Klimaborgen mer penger til videre tenkning. Det er bevilget masse midler til ”hvordan blir det?” og ”hva må vi gjøre?” Det passer Klimaborgen helt ypperlig. For det første kan de da fortsette å drive med det de kan og liker. Og de behøver ikke å drive med det som kan tvinge dem til å skifte mening. Dernest vet de jo at dersom de ikke foretar seg noe raskt, vil de nå ”The Tipping Point”. Dessuten blir Klimaborgens visjon virkeliggjort: ”Der alle tenker likt, der tenker alle riktig”. De praktiserer skilting med enveiskjøring, ingen sammenstøt, alt går riktig for seg, slik storebror har bestemt.
Inne i Borgen går de lærde rundt og holder folkemøter, med folkeopplysning, de såkalte Borgmøter. I den siste tiden har advarslene inne i Borgen blitt sterkere. For nå hevdes det at klimaendringene skjer raskere enn noen gang, temperaturen stiger mer enn noen gang, og samfunnet er på rask vei mot en irreversibel tilstand. Og det er tilstander som man inne i Borgen har sett med det blotte øye. Hvis du faller ut for et høyt fjell er det ingen vei tilbake, ingen har falt oppover. Det går bare den gale veien, du har passert ”The tipping point”.
Og Kunnskapsrådet er sikre på sine modeller, teorier og spådommer. Nå bestemmer de seg for å sende ut noen speidere som skal finne ut hvordan det står til på utsiden.
Etter første tur på utsiden kan speiderne melde: det er litt kaos. De mener noe helt annet enn oss. På utsiden lurer de til og med på om klimaendringene egentlig kan være menneskeskapte. Men dette kan neppe være noen trussel, de er totalt uorganiserte og de har ingen sterk leder, slik Klimaborgen har.
Men en liten spore til undring er sådd. Speiderne er slett ikke sikre på at den indre roen vil vare. Så de reiser ut på nytt, uten å si noe til Hærføreren eller Kunnskapsrådet. Det viser seg nemlig at Speiderne blant seg har folk som tenker selv!
Etter andre tur kan de melde: noe er på gang – det begynner å bli organisert kritikk. Hva gjør vi? Jo, vi lager myter, det vil styrke samholdet.
Og med alle mytene på plass fortsetter livet som før inne i Klimaborgen.
tirsdag 2. juni 2009
Klimamyter - finns dom?
- Hva mener du med det spørsmålet?
Rett og slett om disse klimamytene er egentlige myter?
- Ja, det er de vel?
Kan myter gå ut på dato?
- Nei, det har jeg aldri hørt om. En myte er vel en myte.
Ja, men det gjelder bare de ekte myter, og ikke de som er konstruert.
- Finnes det konstruerte myter?
Ja, i hvert fall på klimaområdet. Der er det faktisk bare konstruerte myter. Klimaforskerne (tilhengerne av IPCC) har konstruert myter rundt mange ubehagelige spørsmål. De har konstruert myter om sentrale problemstillinger, der kritikerne er grunnleggende uenige med dem. Dette er brukt som retoriske knep, en form for hersketeknikk, der alle ubehagelige uenigheter karakteriseres som myter.
- Nå overdriver du vel?
Nei, jeg gjør nok ikke det. Ta f. eks. den konstruerte myten om temperaturendringen. Her har flere forskningsinstitusjoner i Norge gått sammen om følgende mytiske tekst:
2. Temperaturen har ikke økt de 10 siste årene. Betyr det at forskere som sier at vi har global oppvarming tar feil? (Kilde: Cicero).
Myten ble konstruert i 2008, da hadde noen påpekt at temperaturen ikke hadde steget de siste ti årene! Denne påstanden passet ikke tilhengene. Det dramatiske var at temperaturen flatet ut samtidig som CO2-nivået steg jevnt og trutt. Denne uoverensstemmelsen mellom prediksjon og observasjon ble av kritikerne tolket som en mulig vesentlig feil ved modellen til IPCC. Dette ble nok oppfattet svært truende av tilhengerne. Løsningen ble: Vi konstruerer en myte. Og slik ble det gjort med mange kontroversielle spørsmål. Spørsmål der kritikerne stilte spørsmål ved budskapet il IPCC. Cicero opererer med hele 17 myter.
- Jo, men var det så rart da, dersom tilhengerne var uenig i at temperaturen hadde sluttet å stige?
Uenig? Her var det snakk om å vurdere måleresultater. Det bør ikke være så mange tolkningsmuligheter i tilknytning til analyse av data. Noe uenighet er riktignok knyttet til hvilke måledata om representerer den globale temperaturen best. Men det er noe helt annet.
- Ja, vi har jo både HadCRUT, UHA MSU, GISS og NDCD. Egentlig er det rart at disse IPCC-folka ikke har blitt enige om en temperaturstandard. Det er jo det naturlige når en skal operere internasjonalt, at en finner frem til en standard.
Ja, og akkurat dét blir det mye underholdende debatt av. Og ikke bare pga. valg av måledata. Når kritikerne skal uttale seg om temperaturendringer, da må de ha lange perioder, opp mot 30 år. Mens, når tilhengerne prøver å argumentere faglig, ja da kommer de trekkende med temperaturnivåer i to-tre år. Ja, til og med enkeltår kan bli trukket frem som grunnlag for motargumentasjon.
- Men hvorfor er denne diskusjonen så opphetet?
Antakelig fordi CO2-nivået stiger jevnt og trutt, samtidig med at temperaturen ikke stiger. Fortsetter dette i 10-15 år til, ja da er det åpenbart noe galt med modellen til IPCC. Og tenk deg den situasjonen, all din faglige prestisje er basert på at det er utslipp av menneskeskapte klimagasser som er årsakene til klimaendringene. Skulle det vise seg at dette ikke stemmer, at den faglige begrunnelsen for klimaendringene faller fra hverandre, ja det er det nok tungt å innrømme. Akkurat det er det ikke så vanskelig å skjønne.
- Hva skjer da?
Den temperaturendringen vi har observert har da delvis eller først og fremst hatt andre årsaker. Den annonserte globale menneskeskapte klimakrisen må avblåses. For IPCC vil dette være nærmest et vitenskapelig paradigmeskifte – til et nederlag.
- Har vi sporet av litt – du snakket om myter?
Ja akkurat. Hvis nå temperaturen slutter å stige eller endog går litt ned, ja da er den myten avlivet. Den er ute or soga, den har gått ut på dato.
- Den myten inneholder også noe om global oppvarming. Hva innebærer det?
Det er egentlig helt banalt. Vi har global oppvarming samtidig med at temperaturen flater ut. Det er ikke nok varme i det globale systemet til å heve temperaturen over 2000-nivået. Men det må vi diskutere mer en annen gang, nå må jeg stikke.
Rett og slett om disse klimamytene er egentlige myter?
- Ja, det er de vel?
Kan myter gå ut på dato?
- Nei, det har jeg aldri hørt om. En myte er vel en myte.
Ja, men det gjelder bare de ekte myter, og ikke de som er konstruert.
- Finnes det konstruerte myter?
Ja, i hvert fall på klimaområdet. Der er det faktisk bare konstruerte myter. Klimaforskerne (tilhengerne av IPCC) har konstruert myter rundt mange ubehagelige spørsmål. De har konstruert myter om sentrale problemstillinger, der kritikerne er grunnleggende uenige med dem. Dette er brukt som retoriske knep, en form for hersketeknikk, der alle ubehagelige uenigheter karakteriseres som myter.
- Nå overdriver du vel?
Nei, jeg gjør nok ikke det. Ta f. eks. den konstruerte myten om temperaturendringen. Her har flere forskningsinstitusjoner i Norge gått sammen om følgende mytiske tekst:
2. Temperaturen har ikke økt de 10 siste årene. Betyr det at forskere som sier at vi har global oppvarming tar feil? (Kilde: Cicero).
Myten ble konstruert i 2008, da hadde noen påpekt at temperaturen ikke hadde steget de siste ti årene! Denne påstanden passet ikke tilhengene. Det dramatiske var at temperaturen flatet ut samtidig som CO2-nivået steg jevnt og trutt. Denne uoverensstemmelsen mellom prediksjon og observasjon ble av kritikerne tolket som en mulig vesentlig feil ved modellen til IPCC. Dette ble nok oppfattet svært truende av tilhengerne. Løsningen ble: Vi konstruerer en myte. Og slik ble det gjort med mange kontroversielle spørsmål. Spørsmål der kritikerne stilte spørsmål ved budskapet il IPCC. Cicero opererer med hele 17 myter.
- Jo, men var det så rart da, dersom tilhengerne var uenig i at temperaturen hadde sluttet å stige?
Uenig? Her var det snakk om å vurdere måleresultater. Det bør ikke være så mange tolkningsmuligheter i tilknytning til analyse av data. Noe uenighet er riktignok knyttet til hvilke måledata om representerer den globale temperaturen best. Men det er noe helt annet.
- Ja, vi har jo både HadCRUT, UHA MSU, GISS og NDCD. Egentlig er det rart at disse IPCC-folka ikke har blitt enige om en temperaturstandard. Det er jo det naturlige når en skal operere internasjonalt, at en finner frem til en standard.
Ja, og akkurat dét blir det mye underholdende debatt av. Og ikke bare pga. valg av måledata. Når kritikerne skal uttale seg om temperaturendringer, da må de ha lange perioder, opp mot 30 år. Mens, når tilhengerne prøver å argumentere faglig, ja da kommer de trekkende med temperaturnivåer i to-tre år. Ja, til og med enkeltår kan bli trukket frem som grunnlag for motargumentasjon.
- Men hvorfor er denne diskusjonen så opphetet?
Antakelig fordi CO2-nivået stiger jevnt og trutt, samtidig med at temperaturen ikke stiger. Fortsetter dette i 10-15 år til, ja da er det åpenbart noe galt med modellen til IPCC. Og tenk deg den situasjonen, all din faglige prestisje er basert på at det er utslipp av menneskeskapte klimagasser som er årsakene til klimaendringene. Skulle det vise seg at dette ikke stemmer, at den faglige begrunnelsen for klimaendringene faller fra hverandre, ja det er det nok tungt å innrømme. Akkurat det er det ikke så vanskelig å skjønne.
- Hva skjer da?
Den temperaturendringen vi har observert har da delvis eller først og fremst hatt andre årsaker. Den annonserte globale menneskeskapte klimakrisen må avblåses. For IPCC vil dette være nærmest et vitenskapelig paradigmeskifte – til et nederlag.
- Har vi sporet av litt – du snakket om myter?
Ja akkurat. Hvis nå temperaturen slutter å stige eller endog går litt ned, ja da er den myten avlivet. Den er ute or soga, den har gått ut på dato.
- Den myten inneholder også noe om global oppvarming. Hva innebærer det?
Det er egentlig helt banalt. Vi har global oppvarming samtidig med at temperaturen flater ut. Det er ikke nok varme i det globale systemet til å heve temperaturen over 2000-nivået. Men det må vi diskutere mer en annen gang, nå må jeg stikke.
tirsdag 19. mai 2009
Hørt på kritikerbenken
Har du lest siste nytt?
- Vet ikke.
Jo, nå har klimaforskerne begynt å trekke frem lokal oppvarming, lokal klimaendring og den lokale klimakrisen i et globalt perspektiv. Det er Røros som er besøkt.
Der er det visstnok varmere enn noen gang, i slutten av april. Knoppene skyter 14 dager tidligere enn normalt. Det er så jeg hører Leif Juster: ”Mot normalt”.
- Ja, men slik er det jo her også, litt tidligere varmt?
Jo, men det som er det forunderlige er at i fjor var klimaforskerne (tilhengerne av IPCC) veldig opptatt av at en måtte være, ja nettopp klimaforsker, for å kunne uttale seg om klimaet.
- Det høres da rimelig ut?
Men, må man være klimaforsker for å uttale seg om tidlig knoppskyting og tidlig blomstring på Røros? Dessuten blir det jo stadig gjentatt i klimadebatten at en må ha lange tidsperioder, opp mot 30 år, for å kunne vurdere temperaturendringene. Da er det jo pussig at forskerne legger så stor vekt på ett år, våren 2009, og trekker linjer rett inn i globale endringer og en mulig krise.
- Har de direkte nevnt at dette er starten på krisen?
Nei ikke direkte, men de bruker modellen til IPCC for å fortelle om hvordan dette kommer til å bli. Litt imponert er jeg over at de kan beregne temperaturen på Røros i april i 2070. Temperaturen blir 2.5 grader. Ja, og så med en usikkerhet på bare noen tiendeler da.
For det tredje har klimaforskerne hele tiden vært opptatt av å legge vekt på fag-felle vurderte artikler, når de skulle uttale seg. Og denne retorikken blir mye brukt for å møte kritiske spørsmål de ikke liker. ”Er dette dokumentet en fagfelle-vurdert artikkel, publisert i et internasjonalt velrenommert vitenskapelig tidsskrift? Ikke det, nei da har du ikke grunnlag for å komme med dine løse påstander”. Når det kan ta opp til to år å få publisert, ja da er det ikke lett å benytte temperaturendringer som kilde til undring. Mange temperaturkurver gis ut regelmessig hver måned, av de ansvarlige måleinstitusjoner. Allikevel tar det lang tid før klimaforskerne snakker om endringer. Og særlig når endring går over i ingen endring, dvs. at temperaturen slutter å stige. Ja, det tar tydeligvis lang tid før klimaforskerne begynner å undre seg over endrede trender. I hvert fall nekter de plent å snakke om endringene, heller ikke om undringene.
- Jeg mener at jeg leste om en som hadde uttalt at temperaturen tilsynelatende hadde flatet ut.
Er det sant? Er du sikker på det? Det må jeg finne ut mer om. Takk for praten, vi sees til uka.
- Vet ikke.
Jo, nå har klimaforskerne begynt å trekke frem lokal oppvarming, lokal klimaendring og den lokale klimakrisen i et globalt perspektiv. Det er Røros som er besøkt.
Der er det visstnok varmere enn noen gang, i slutten av april. Knoppene skyter 14 dager tidligere enn normalt. Det er så jeg hører Leif Juster: ”Mot normalt”.
- Ja, men slik er det jo her også, litt tidligere varmt?
Jo, men det som er det forunderlige er at i fjor var klimaforskerne (tilhengerne av IPCC) veldig opptatt av at en måtte være, ja nettopp klimaforsker, for å kunne uttale seg om klimaet.
- Det høres da rimelig ut?
Men, må man være klimaforsker for å uttale seg om tidlig knoppskyting og tidlig blomstring på Røros? Dessuten blir det jo stadig gjentatt i klimadebatten at en må ha lange tidsperioder, opp mot 30 år, for å kunne vurdere temperaturendringene. Da er det jo pussig at forskerne legger så stor vekt på ett år, våren 2009, og trekker linjer rett inn i globale endringer og en mulig krise.
- Har de direkte nevnt at dette er starten på krisen?
Nei ikke direkte, men de bruker modellen til IPCC for å fortelle om hvordan dette kommer til å bli. Litt imponert er jeg over at de kan beregne temperaturen på Røros i april i 2070. Temperaturen blir 2.5 grader. Ja, og så med en usikkerhet på bare noen tiendeler da.
For det tredje har klimaforskerne hele tiden vært opptatt av å legge vekt på fag-felle vurderte artikler, når de skulle uttale seg. Og denne retorikken blir mye brukt for å møte kritiske spørsmål de ikke liker. ”Er dette dokumentet en fagfelle-vurdert artikkel, publisert i et internasjonalt velrenommert vitenskapelig tidsskrift? Ikke det, nei da har du ikke grunnlag for å komme med dine løse påstander”. Når det kan ta opp til to år å få publisert, ja da er det ikke lett å benytte temperaturendringer som kilde til undring. Mange temperaturkurver gis ut regelmessig hver måned, av de ansvarlige måleinstitusjoner. Allikevel tar det lang tid før klimaforskerne snakker om endringer. Og særlig når endring går over i ingen endring, dvs. at temperaturen slutter å stige. Ja, det tar tydeligvis lang tid før klimaforskerne begynner å undre seg over endrede trender. I hvert fall nekter de plent å snakke om endringene, heller ikke om undringene.
- Jeg mener at jeg leste om en som hadde uttalt at temperaturen tilsynelatende hadde flatet ut.
Er det sant? Er du sikker på det? Det må jeg finne ut mer om. Takk for praten, vi sees til uka.
torsdag 30. april 2009
Naturfagtimen i 1543
Du går på skolen midt på 1500-tallet. Neste time er naturfag, og dere skal lære mer om verdensrommet – jorda og andre himmellegemer. I forrige time fortalte læreren om jordas plass i himmelrommet, den planeten alle de andre planetene beveger seg rundt, f. eks. sola. Med sin bane rundt vår planet. Og dette var det ikke vanskelig å skjønne. Alle kunne jo se at sola flyttet seg på himmelen, den sto opp i øst, reiste seg på himmelen og sto rett i sør på det høyeste. Deretter gikk den mot vest, kom lavere og lavere på himmelen, for til slutt å forsvinne ned bak horisonten. I tillegg til at læreren forteller om dette, står det om dette i læreboka, med tegninger av hvordan jorda er verdensrommets sentrum, med andre planeter i lydige bevegelser rundt oss. I tillegg til alt dette, forteller jo foreldre, familie og venner det samme. Ingen tviler på dette verdensbildet – det geosentriske system. Jorda er kongen og styrer det hele.
Lærerassistenten har låst opp klasserommet, og alle elevene sitter stille og venter på læreren. Han er en eldre, ganske streng lærer. Han kan mye, han forteller med innlevelse og overbevisning. Men han virker litt gammeldags. Han går med gårsdagens klær og gir ofte uttrykk for at han ikke liker nymotens greier. Han skjønner ikke hva ungdommen skal med disse små stjernekikkertene – som er å få kjøpt av omreisende kremmere. De er fullstendig unyttige. En kan jo se det hele med det blotte øye!
Han har imidlertid registrert at enkelte underlige såkalte vise menn har begynt å snakke om ”noe” om himmellegemene våre. Han har hørt noe mumling om at kanskje jorda ikke er verdensrommets sentrum? Men han er sikker på at den slags går over. Vi kan jo se sammenhengen på himmelen. Nye tanker er mest til bryderi, om ikke lenge er vi tilbake til det vante. Og særlig for en lærer er det viktig å ikke la seg påvirke, eller rive med av nymotens strømninger. Særlig oppfatninger som bl. a. kan forrykke det som skal være dagens tekst.
Med en gang læreren kommer inn i rommet værer du at noe er galt. Læreren er oppjaget, faktisk litt andpusten, litt rødlig i ansiktet og til om med bustete på håret. Ansiktsfargen er slik som når læreren er sint og virkelig opprørt for noe. Da som oftest for noe som vi har gjort. Her må det være noe riktig alvorlig i gjære.
Han ser ut over klassen med et nærmest fortvilet blikk. Han svelger, puster dypt noen ganger, og begynner å snakke. Men stemmen hans er helt annerledes enn vanlig. På en måte inderlig, litt fjern, og nedstemt, som i moll. Og så hører vi det: ”Jorda er ikke verdensrommets sentrum. Det er sola, og vi går i bane rundt den, som en hvilken som helst annen planet, uten noen betydning. Og jeg som trodde på det jeg så og det de gamle rådmenn sa”.
Livet raste sammen for læreren, den dagen.
Nå, i 2009, har noen begynt å snakke om at den globale temperaturen ikke stiger …..
Lærerassistenten har låst opp klasserommet, og alle elevene sitter stille og venter på læreren. Han er en eldre, ganske streng lærer. Han kan mye, han forteller med innlevelse og overbevisning. Men han virker litt gammeldags. Han går med gårsdagens klær og gir ofte uttrykk for at han ikke liker nymotens greier. Han skjønner ikke hva ungdommen skal med disse små stjernekikkertene – som er å få kjøpt av omreisende kremmere. De er fullstendig unyttige. En kan jo se det hele med det blotte øye!
Han har imidlertid registrert at enkelte underlige såkalte vise menn har begynt å snakke om ”noe” om himmellegemene våre. Han har hørt noe mumling om at kanskje jorda ikke er verdensrommets sentrum? Men han er sikker på at den slags går over. Vi kan jo se sammenhengen på himmelen. Nye tanker er mest til bryderi, om ikke lenge er vi tilbake til det vante. Og særlig for en lærer er det viktig å ikke la seg påvirke, eller rive med av nymotens strømninger. Særlig oppfatninger som bl. a. kan forrykke det som skal være dagens tekst.
Med en gang læreren kommer inn i rommet værer du at noe er galt. Læreren er oppjaget, faktisk litt andpusten, litt rødlig i ansiktet og til om med bustete på håret. Ansiktsfargen er slik som når læreren er sint og virkelig opprørt for noe. Da som oftest for noe som vi har gjort. Her må det være noe riktig alvorlig i gjære.
Han ser ut over klassen med et nærmest fortvilet blikk. Han svelger, puster dypt noen ganger, og begynner å snakke. Men stemmen hans er helt annerledes enn vanlig. På en måte inderlig, litt fjern, og nedstemt, som i moll. Og så hører vi det: ”Jorda er ikke verdensrommets sentrum. Det er sola, og vi går i bane rundt den, som en hvilken som helst annen planet, uten noen betydning. Og jeg som trodde på det jeg så og det de gamle rådmenn sa”.
Livet raste sammen for læreren, den dagen.
Nå, i 2009, har noen begynt å snakke om at den globale temperaturen ikke stiger …..
fredag 24. april 2009
En liten ankdote ... (3)
Øyas historie – Del III
Alle visste at CO2-gassen var livets gass, for alle vekstene på øya. Fotosyntesen kjente alle litt til, at plantene brukte CO2 for å produsere karbohydrater, og til og med gi fra seg oksygen, den livsnødvendige gassen for øyboerne selv. Det var riktignok noen som forsøkte seg med å si at CO2-gassen var giftig og at utslipp av den ødela klimaet for øysamfunnet. Men disse innså ganske raskt at slike påstander ikke var forenlig med den åpne holdningen det øvrige Domsutvalget hadde til naturlige prosesser og naturlige substanser. De som ropte ”ulv, ulv” i starten av debatten ble etter hvert overbevist om at det var helt feil å se på CO2 som en giftig gass. I ettertid har det vist seg at de egentlig kjente hele fotosyntesen ltt dårlig, og slett ikke CO2-kretsløpet. Men de var klar over at CO2 var nødvendig i livssyklusen på øya.
Deretter måtte Domsutvalget ta for seg utsagnet ”Og det er et faktum at hvis vi ikke gjør noe, vil vi ikke bare ha et klimaproblem; vi vil også få en svært alvorlig energikrise”. Det var egentlig rart at rapportøren for hovedrapport nr. 1 hadde skrevet ”det er et faktum”. For var det noe Domsutvalget var nøye med, så var det å etterlyse dokumentasjon for slike bastante påstander. ”Faktum” ble ansett som et meget krevende ord i dette øysamfunnet. Så her kom utvalget til at rapportøren hadde fått litt vann over hodet. Dokumentasjon var ikke å oppdrive på hele øya. Dermed ble ordet ”faktum” fjernet, og erstattet med ”kanskje mulig”. Og samtidig var hele Domsutvalget enige om at dette var høyst usikkert. Noen hadde vissnok kommet med noe spekulativt i debatten, men dette ble ikke tatt med i 2. hovedrapport. Men det ble selvfølgelig nevnt på Alltorget! Det var jo på denne måten at også den øvrige befolkning fikk lærdom av det arbeidet Domsutvalget gjorde, til øyas beste!
Dernest måtte utvalget se på påstanden om ”et klimaproblem og energikrise”. Uten å gå trettende i detalj på denne diskusjonen, ble det etterlyst kunnskaper om denne oppvarmingen, med økende temperatur. Temperaturstigningen hadde jo stanset opp de siste 10 åren. Og dessuten var det jo et spørsmålet om den var menneskeskapt, på den måten at det var mulig å gripe inn for øyboerne. Naturlig nok var det mange som pekte på at det å bruke mye ressurser på å hindre noe om kanskje mest var en naturlig prosess, ja det kunne føre til den energikrisen som ble påpekt av rapportøren. Men da ville det være en selvpåført krise, så å si en varslet katastrofe for det lille øysammfunnet. Noen hadde hørt om det som ble kalt føre-var, at det noen ganger var nødvendig handle under litt høy risiko. Men igjen så vant fornuften fram. I dette tilfelle manglet gode kunnskaper om det var en slik sammenheng, mellom temperatur og CO2. Og det var ingen kunnskap om at det ville hjelpe å gripe inn. Ja, noen snakket om at det kunne gjøre vondt verre. En av de historiene som ble fortalt på Alltorget, var at enkelte var redde for at alt planteliv på øya ville dø ut, dersom for mye CO2 ble fjernet. Ja for dersom de klarte å starte fjerning av CO2, var det ingen som hadde full kontroll. Kunne man stoppe ved et ”riktig” nivå? Når skulle vi stoppe?
Andre igjen pekte på at det var mye data som talte for at det hadde vært høyere nivåer av CO2 tidligere. Andre igjen pekte på de periodene der også temperaturen hadde vært langt høyere enn nå.
De to siste delene av denne anekdoten er ikke hentet fra andre, den finnes kun på en skarve hard disk!
Alle visste at CO2-gassen var livets gass, for alle vekstene på øya. Fotosyntesen kjente alle litt til, at plantene brukte CO2 for å produsere karbohydrater, og til og med gi fra seg oksygen, den livsnødvendige gassen for øyboerne selv. Det var riktignok noen som forsøkte seg med å si at CO2-gassen var giftig og at utslipp av den ødela klimaet for øysamfunnet. Men disse innså ganske raskt at slike påstander ikke var forenlig med den åpne holdningen det øvrige Domsutvalget hadde til naturlige prosesser og naturlige substanser. De som ropte ”ulv, ulv” i starten av debatten ble etter hvert overbevist om at det var helt feil å se på CO2 som en giftig gass. I ettertid har det vist seg at de egentlig kjente hele fotosyntesen ltt dårlig, og slett ikke CO2-kretsløpet. Men de var klar over at CO2 var nødvendig i livssyklusen på øya.
Deretter måtte Domsutvalget ta for seg utsagnet ”Og det er et faktum at hvis vi ikke gjør noe, vil vi ikke bare ha et klimaproblem; vi vil også få en svært alvorlig energikrise”. Det var egentlig rart at rapportøren for hovedrapport nr. 1 hadde skrevet ”det er et faktum”. For var det noe Domsutvalget var nøye med, så var det å etterlyse dokumentasjon for slike bastante påstander. ”Faktum” ble ansett som et meget krevende ord i dette øysamfunnet. Så her kom utvalget til at rapportøren hadde fått litt vann over hodet. Dokumentasjon var ikke å oppdrive på hele øya. Dermed ble ordet ”faktum” fjernet, og erstattet med ”kanskje mulig”. Og samtidig var hele Domsutvalget enige om at dette var høyst usikkert. Noen hadde vissnok kommet med noe spekulativt i debatten, men dette ble ikke tatt med i 2. hovedrapport. Men det ble selvfølgelig nevnt på Alltorget! Det var jo på denne måten at også den øvrige befolkning fikk lærdom av det arbeidet Domsutvalget gjorde, til øyas beste!
Dernest måtte utvalget se på påstanden om ”et klimaproblem og energikrise”. Uten å gå trettende i detalj på denne diskusjonen, ble det etterlyst kunnskaper om denne oppvarmingen, med økende temperatur. Temperaturstigningen hadde jo stanset opp de siste 10 åren. Og dessuten var det jo et spørsmålet om den var menneskeskapt, på den måten at det var mulig å gripe inn for øyboerne. Naturlig nok var det mange som pekte på at det å bruke mye ressurser på å hindre noe om kanskje mest var en naturlig prosess, ja det kunne føre til den energikrisen som ble påpekt av rapportøren. Men da ville det være en selvpåført krise, så å si en varslet katastrofe for det lille øysammfunnet. Noen hadde hørt om det som ble kalt føre-var, at det noen ganger var nødvendig handle under litt høy risiko. Men igjen så vant fornuften fram. I dette tilfelle manglet gode kunnskaper om det var en slik sammenheng, mellom temperatur og CO2. Og det var ingen kunnskap om at det ville hjelpe å gripe inn. Ja, noen snakket om at det kunne gjøre vondt verre. En av de historiene som ble fortalt på Alltorget, var at enkelte var redde for at alt planteliv på øya ville dø ut, dersom for mye CO2 ble fjernet. Ja for dersom de klarte å starte fjerning av CO2, var det ingen som hadde full kontroll. Kunne man stoppe ved et ”riktig” nivå? Når skulle vi stoppe?
Andre igjen pekte på at det var mye data som talte for at det hadde vært høyere nivåer av CO2 tidligere. Andre igjen pekte på de periodene der også temperaturen hadde vært langt høyere enn nå.
De to siste delene av denne anekdoten er ikke hentet fra andre, den finnes kun på en skarve hard disk!
lørdag 18. april 2009
En liten anekdote ...(2)
Øyas historie – Del II
Høysete har lang tradisjon i å nedtegne sine konklusjoner. Det er nødvendig slik at Domsutvalget har noe dokumentasjon å forholde seg til. Disse rapportene kalles Hovedrapporter. I tillegg blir det også utarbeidet kortere sammendrag for de som skal sette beslutningene i verk. I sammendraget støtte Domsutvalget på dette:
”Dette lille sammendraget er, som dere sikkert forstår, en reaksjon på den oppvarmingen som skjer på øya vår. Og her er det én viktig sak: Oppvarmingen er ikke like innlysende for alle, og det faktum at vi faktisk er på vei til å gå tom for både det ene og det andre, er ikke noe mange tenker over.
Det er likevel et faktum at den globale temperaturen stiger. Det er et faktum at våre utslipp har ført til at CO2-nivået har gått opp fra 280 ppm til over 380 ppm siden den industrielle revolusjon. Og det er et faktum at hvis vi ikke gjør noe, vil vi ikke bare ha et klimaproblem; vi vil også få en svært alvorlig energikrise.”
I motsetning til mange andre arbeidsgrupper som får oppgaver i dette øysamfunnet, er Domsutvalget sammensatt av personer som tenker fritt. Det blir lagt vekt på at Domsutvalget har personer som benytter ytringsfriheten, som har ytringsfrimodighet og som tenker grunnleggende kritisk over alle spørsmål som kommer opp. De stiller med et åpent sinn, de er ydmyke og tolerante, både overfor det som er skrevet og det som blir sagt i Domsutvalget. Og en ting er spesielt i dette øysamfunnet. Når Domsutvalget har gjort jobben sin, så kan beboerne stole fullt og fast på dem. Også i Domsutvalget stilles det strenge krav til nedtegning av arbeidet. Denne nedtegningen blir lest opp på Alltorget, en åpen plass, slik at alle som ønsker kan få innsyn i dette.
Dette betyr at Domsutvalget, uansett hvor kritiske de er til første Hovedrapport, nærmest blir forgudet av beboerne. Alle vet at uten de spørsmål som Domsutvalget stiller, og finner svar på, ja så ville utviklingen på øya stanse opp. Ressursene ville bli brukt på unyttige ting og mye tid ville gå med til å sette i gang oppgaver som i ettertid ville vist seg å være fullstendig nytteløse. Og kanskje det beste av det hele, de er også godt likt av Høysete. Selv om Domsutvalget skulle gå i mot alt som står i første Hovedrapport. Den andre Hovedrapporten, som blir nedtegnet av Domsutvalget, blir gjeldende øystrategi.
Idet Domsutvalget tok fatt på det ene avsnittet:
"Det er likevel et faktum at den globale temperaturen stiger. Det er et faktum at våre utslipp har ført til at CO2-nivået har gått opp fra 280 ppm til over 380 ppm siden den industrielle revolusjon. Og det er et faktum at hvis vi ikke gjør noe, vil vi ikke bare ha et klimaproblem; vi vil også få en svært alvorlig energikrise."
var de fullt klar over at en grundig analyse av innholdet kunne bli tungt å bære for Høysete, men ikke minst for de personer som hadde fått presset gjennom disse uttalelsene. Men lederen av Domsutvalget overbeviste utvalget om at tilliten til Domsutvalget var så rotfestet på denne øya, at det var ingen ting å frykte. Alle ville akseptere resultatet av deres arbeid, bare de fikk tenkt seg godt om.
Først måtte Domsutvalget altså diskutere hvorvidt temperaturen stiger. Og da viste det seg jo, på de siste målingene gjennom nær 10 år, at temperaturen hadde flatet ut. Det ble en uvanlig kraftig diskusjon om dette punktet. Mange sa rett og slett at ”den globale temperaturen stiger”, noen andre sa ”den globale oppvarmingen pågår”. Men etter å ha gransket det som forelå av temperaturmålinger ble det fastlått at den globale temperaturen ikke stiger lenger, den har flatet ut. Dette kaller ikke øyboerne konsensus. For de vet at i vanskelige naturbestemte spørsmål kan en ikke enes på ”midten”. I Domsutvalget holder de diskusjonen i gang til alle er enige, ved hjelp av argumenter. I dag er det mange som undrer seg på hvordan denne kulturen er så godt utviklet på øya.
Dernest måtte de se på utsagnet ”våre utslipp har ført til at CO2-nivået har gått opp fra 280 ppm til 380 ppm”. Her ble det selvfølgelig også lagt fram data og målinger som viste dette, CO2- nivået hadde økt. Men deretter ble det igjen en kraftig diskusjon om årsakene til denne økningen og i hvor stor grad dette var en trussel.
Mer følger!
Høysete har lang tradisjon i å nedtegne sine konklusjoner. Det er nødvendig slik at Domsutvalget har noe dokumentasjon å forholde seg til. Disse rapportene kalles Hovedrapporter. I tillegg blir det også utarbeidet kortere sammendrag for de som skal sette beslutningene i verk. I sammendraget støtte Domsutvalget på dette:
”Dette lille sammendraget er, som dere sikkert forstår, en reaksjon på den oppvarmingen som skjer på øya vår. Og her er det én viktig sak: Oppvarmingen er ikke like innlysende for alle, og det faktum at vi faktisk er på vei til å gå tom for både det ene og det andre, er ikke noe mange tenker over.
Det er likevel et faktum at den globale temperaturen stiger. Det er et faktum at våre utslipp har ført til at CO2-nivået har gått opp fra 280 ppm til over 380 ppm siden den industrielle revolusjon. Og det er et faktum at hvis vi ikke gjør noe, vil vi ikke bare ha et klimaproblem; vi vil også få en svært alvorlig energikrise.”
I motsetning til mange andre arbeidsgrupper som får oppgaver i dette øysamfunnet, er Domsutvalget sammensatt av personer som tenker fritt. Det blir lagt vekt på at Domsutvalget har personer som benytter ytringsfriheten, som har ytringsfrimodighet og som tenker grunnleggende kritisk over alle spørsmål som kommer opp. De stiller med et åpent sinn, de er ydmyke og tolerante, både overfor det som er skrevet og det som blir sagt i Domsutvalget. Og en ting er spesielt i dette øysamfunnet. Når Domsutvalget har gjort jobben sin, så kan beboerne stole fullt og fast på dem. Også i Domsutvalget stilles det strenge krav til nedtegning av arbeidet. Denne nedtegningen blir lest opp på Alltorget, en åpen plass, slik at alle som ønsker kan få innsyn i dette.
Dette betyr at Domsutvalget, uansett hvor kritiske de er til første Hovedrapport, nærmest blir forgudet av beboerne. Alle vet at uten de spørsmål som Domsutvalget stiller, og finner svar på, ja så ville utviklingen på øya stanse opp. Ressursene ville bli brukt på unyttige ting og mye tid ville gå med til å sette i gang oppgaver som i ettertid ville vist seg å være fullstendig nytteløse. Og kanskje det beste av det hele, de er også godt likt av Høysete. Selv om Domsutvalget skulle gå i mot alt som står i første Hovedrapport. Den andre Hovedrapporten, som blir nedtegnet av Domsutvalget, blir gjeldende øystrategi.
Idet Domsutvalget tok fatt på det ene avsnittet:
"Det er likevel et faktum at den globale temperaturen stiger. Det er et faktum at våre utslipp har ført til at CO2-nivået har gått opp fra 280 ppm til over 380 ppm siden den industrielle revolusjon. Og det er et faktum at hvis vi ikke gjør noe, vil vi ikke bare ha et klimaproblem; vi vil også få en svært alvorlig energikrise."
var de fullt klar over at en grundig analyse av innholdet kunne bli tungt å bære for Høysete, men ikke minst for de personer som hadde fått presset gjennom disse uttalelsene. Men lederen av Domsutvalget overbeviste utvalget om at tilliten til Domsutvalget var så rotfestet på denne øya, at det var ingen ting å frykte. Alle ville akseptere resultatet av deres arbeid, bare de fikk tenkt seg godt om.
Først måtte Domsutvalget altså diskutere hvorvidt temperaturen stiger. Og da viste det seg jo, på de siste målingene gjennom nær 10 år, at temperaturen hadde flatet ut. Det ble en uvanlig kraftig diskusjon om dette punktet. Mange sa rett og slett at ”den globale temperaturen stiger”, noen andre sa ”den globale oppvarmingen pågår”. Men etter å ha gransket det som forelå av temperaturmålinger ble det fastlått at den globale temperaturen ikke stiger lenger, den har flatet ut. Dette kaller ikke øyboerne konsensus. For de vet at i vanskelige naturbestemte spørsmål kan en ikke enes på ”midten”. I Domsutvalget holder de diskusjonen i gang til alle er enige, ved hjelp av argumenter. I dag er det mange som undrer seg på hvordan denne kulturen er så godt utviklet på øya.
Dernest måtte de se på utsagnet ”våre utslipp har ført til at CO2-nivået har gått opp fra 280 ppm til 380 ppm”. Her ble det selvfølgelig også lagt fram data og målinger som viste dette, CO2- nivået hadde økt. Men deretter ble det igjen en kraftig diskusjon om årsakene til denne økningen og i hvor stor grad dette var en trussel.
Mer følger!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
